I dagens verden har Utenrikstjenesten blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker og samfunn. Virkningen av Utenrikstjenesten kan sees i ulike aspekter av hverdagen, fra måten folk forholder seg til hverandre på til beslutningene de tar i yrkeslivet. Denne artikkelen utforsker i detalj og dybde betydningen av Utenrikstjenesten i den nåværende konteksten, og analyserer dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder. I tillegg undersøkes de ulike perspektivene og tilnærmingene som finnes angående Utenrikstjenesten, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette svært relevante temaet.
Utenrikstjenesten er den norske etaten utenfor landet som er underlagt Utenriksdepartementet. Utenrikstjenestens hovedoppgave er å ivareta og fremme norske interesser i forholdet til utlandet, herunder både norske særinteresser og interesser Norge har felles med andre land. Utenrikstjenesten skal yte nordmenn råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. I tillegg gir utenrikstjenesten bistand til norske borgere i utlandet, herunder bistand i forbindelse med straffeforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall.
Utenrikstjenesten består av i overkant 2600 ansatte, hvorav rundt 800 i Oslo, i overkant av 600 utsendte diplomater, og ca. 1200 lokalt ansatte som er ansatt direkte av stasjonene.
Utenriksstasjoner kan enten være diplomatiske eller konsulære stasjoner. Diplomatiske stasjoner omfatter ambassader og delegasjoner.
Ambassadene har normalt sete i vertslandets hovedstad. Kontakt mellom den norske regjeringen og en fremmed regjering formidles gjennom den norske ambassaden på stedet eller gjennom vedkommende lands ambassade i Norge.
Delegasjoner er utenriksstasjoner tilknyttet en internasjonal organisasjon. Delegasjonene har til oppgave å fremføre norske forslag, argumentere for norske synspunkter og innberette til norske myndigheter både om organisasjonenes virke, holdninger og beslutninger og om andre medlemslands syn.
Norge har åtte delegasjoner: til FNs kontorer i New York, Genève og Wien, til OECD i Paris, NATO og EU i Brussel, Europarådet i Strasbourg, WTO i Genève og OSSE i Wien.
Den andre hovedgruppe utenriksstasjoner er konsulater som alt etter stasjonens viktighet kan være generalkonsulater, konsulater eller visekonsulater. Konsulatenes arbeidsoppgaver ligger på det praktiske, ikke-politiske plan med assistanse til norsk næringsliv og skipsfart, til norske borgere og med opplysningsvirksomhet om Norge og norske forhold. Disse konsulære gjøremål ivaretas også av ambassadene i tillegg til de diplomatiske oppgaver.
Norge har ni fagkonsulater. Disse ledes av og har vanligvis også øvrig personale utsendt fra Norge. I tillegg er det nesten 400 valgkonsulater. Et valgkonsulat (honorært konsulat) ledes i de aller fleste tilfelle av framstående borgere bosatt på vedkommende sted. En valgkonsul arbeider uten lønn, men mottar i enkelte tilfeller et mindre kontorbidrag. Valgkonsulatenes arbeidsfelt er i praksis mer begrenset enn fagkonsulatenes.