I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Christian Joseph Zuber fra ulike perspektiver og i ulike sammenhenger. Christian Joseph Zuber er et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden, og dets betydning og innvirkning er ubestridelig. Opp gjennom årene har Christian Joseph Zuber utløst heftige debatter, drevet betydelig endring og vært en inspirasjonskilde for mange. I dette innlegget vil vi ta en dyp titt på Christian Joseph Zuber for å forstå dens betydning, relevans og innflytelse på livene våre. Fra sin opprinnelse til sin utvikling har Christian Joseph Zuber satt et uutslettelig preg på samfunnet, og det er viktig å forstå rekkevidden for å verdsette dens sanne verdi. Målet med denne artikkelen er å gi en fullstendig og innsiktsfull oversikt over Christian Joseph Zuber, og dermed bidra til forståelsen og diskusjonen av dette emnet.
Christian Joseph Zuber | |||
---|---|---|---|
Født | 11. jan. 1736 København | ||
Død | 16. sep. 1802 (66 år) Fredericia | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Far | Joseph Zuber | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
Christian Joseph Zuber (1736, døpt 11. januar 1736 i København), død 16. september 1802 i Fredericia) var en dansk arkitekt. Sammen med Nicolas-Henri Jardin har han stått for Glorup, som er tatt opp i Kulturkanonen.
Zuber var sønn av hofftømmermester og maskinmester ved Hofteatret, Joseph Zuber, som ble kjent på grunn av det maskineriet han konstruerte da Frederik Vs rytterstatue ble flyttet fra Gjethuset (støperiet) til sitt bestemmelsessted på Amalienborg slottsplass.
C.J. Zuber fikk første del av sin høyere utdannelse ved Ingeniørakademiet i Wien, kom tilbake til Danmark og begynte på Kunstakademiet i København i 1759, hvor han etter hvert vant alle medaljene. Sin praktiske utdannelse fikk han som tegner og konduktør hos Jardin.
Han gjenoppførte Glorup på Fyn for A.G. Moltke etter Jardins tegninger. Ved Glorup leverte han også tegninger til Andromedatempelet og plasseringen av «familiesøylen».
Samtidig med fullføringen av Glorup fikk han i 1765 Akademiets store reisestipend. Han la ut på studiereisen i 1766, var i Frankrike og Italia og han vendte tilbake først i 1772. Etter hjemkomsten ledet han restaureringen av Århus domkirke i tidsrommet 1774–77. I samme periode oppførte han herregården Moesgaard ved Århus, som betraktes som hans hovedverk.
Zuber hadde vært tegnelærer for de kongelige barna i 1763, og i 1766 ble han kongelig bygningsinspektør. Han ble utnevnt til hoffbyggmester i 1781; i denne egenskapen har han oppført bibliotekbygningen mellom den søndre lønngangen på Christiansborg og Tøjhuset. I sin embetsgjerning kom Zuber i et delvis påtvungent motsetningsforhold til sin jevnaldrende konkurrent C.F. Harsdorff. Zuber kom opp i vanskeligheter, fikk flere bøter for forsømmelse av sine plikter som hoffbyggmester og ble til slutt avskjediget fra sitt embete i 1789.
Det antas at han har tilbrakt sine siste leveår i Fredericia hvor hans ektefelle Maria Catharina født Granry, døde i 1800.