I dagens verden er Kjeld Abell fortsatt et tema med stor interesse og relevans. Enten vi snakker om Kjeld Abells innflytelse på samfunnet eller dens innvirkning på den globale økonomien, er det ubestridelig at Kjeld Abell vekker nysgjerrigheten og oppmerksomheten til et stort antall mennesker. Opp gjennom historien har Kjeld Abell vært gjenstand for en rekke debatter og studier, som viser dens betydning på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kjeld Abell, analysere utviklingen over tid og dens relevans i dag.
Kjeld Abell | |||
---|---|---|---|
Født | 25. aug. 1901 Ribe | ||
Død | 5. mars 1961 (59 år) København | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, scenograf, sceneinstruktør, skribent | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Språk | Dansk | ||
Medlem av | Det Danske Akademi (1960–) | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Emma Bærentzens Legat (1936)
Teaterpokalen (1946) Otto Benzons Forfatterlegat (1948) Holger Drachmann-legatet (1951) Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat (1952) Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat (1953) Johannes Ewald Legatet (1956) Holberg-medaljen (1957) Danske Dramatikeres Hederspris (1958) | ||
Debut | Debut i bokform: Melodien, der blev væk (dramatikk) | ||
Påvirket av | H.C. Andersen | ||
IMDb | IMDb | ||
Kjeld Abell (1901–1961) var en dansk dramatiker.
Abell var student 1919, deretter tok han Kunstakademiet. Han ble Cand.polit. i 1927. Han var dekorativ kunstner ved teatre i London og Paris i perioden 1927-1932 og deretter ansatt på reklamebyrå i årene 1932-1934. Abell var i Tivolis ledelse årene 1941-1949. I 1960 ble han medlem av Det Danske Akademi.
Kjeld Abell fornyet på sin tid den danske teaterscene med en meget eksperimenterende stil. Mest kjent for stykket Melodien der blev væk fra 1935, med innlagte viser av Sven Møller Kristensen, blant annet «Sangen om Larsen» med den (i Danmark) kjente setning «Det sku' vær' så godt, og så' det faktisk skidt».
Han skrev manuskriptet til følgende danske filmer:
Kjeld Abell er begravet på Assistens Kirkegård i København. Hans skuespill finnes bevart i Dramatisk Bibliotek på Det Kongelige Bibliotek.
Skuespillet Anna Sophie Hedvig med oppsetningen som hadde premiere på Det Kongelige Teater 1. januar 1939 er tatt opp i Danmarks kulturkanon under scenekunst. I sin begrunnelse sier Kanonutvalget blant annet:
Otte måneder før 2. verdenskrigs start holdt Det Kongelige Teater premiere på det, der for eftertiden står som dansk teaters væsentligste modstandsdrama. At der er tale om et politisk skuespil, går imidlertid gradvist op for tilskueren, for dramatikeren Kjeld Abell forstår at disponere sine dramaturgiske virkemidler og lader Anna Sophie Hedvig begynde i det velkendte og trygge.
Det muntre anslag, der lever af sin genkendelige udlevering af borgerskabets små bekymringer – høns i peberrod eller lammekoteletter – er kun maddingen på krogen. Ikke så snart har vi bidt på, før Abell konfronterer os med det spørgsmål, der ikke er blevet mindre aktuelt, siden stykket blev skrevet: Går du med skyklapper over for de udemokratiske strømninger i den samtid, du selv er en del af?Kanonutvalget for scenekunst