Ludvig Holstein
I dagens verden er Ludvig Holstein et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker. Over tid har dette temaet fått betydelig betydning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Relevansen til Ludvig Holstein har blitt stadig tydeligere ettersom dens betydning og omfang har blitt fordypet i. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Ludvig Holstein, analysere virkningen, implikasjonene og utviklingen over tid. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Ludvig Holstein, med sikte på å tilby en global og detaljert visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
| Ludvig Holstein | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. des. 1864 Kalvehave Sogn | ||
| Død | 11. juli 1943 (78 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Språk | Dansk | ||
Ludvig Detlef greve von Holstein (født 3. desember 1864 i Kalvehave Sogn i Danmark, død 11. juli 1943 i København) var en dansk forfatter, dikter og filosof.
Liv og virke
Bakgrunn
Ludvig Holstein var sønn av grev Christian Johannes Ernst Holstein, en bror av Ludvig Holstein-Holsteinborg, og hustru Sophie f. Kramer, ble student fra Hauchs skole 1883 og tok året etter filosofikum.
Forfatter, dikter, filosof
Holstein var en del av generasjonen av lyrikere fra 1890-årene, men lot seg inspirere av en frigjort panteistisk naturfølelse, som han skrev om i sin religionsfilosofiske prosabok Den grønne Mark (1925).
Holstein hadde en beskjeden produksjon: Debutarbeidet Digte (1895), samlingene Løv (1915), Mos og Muld (1917), Æbletid (1920) og Jehi (1929) samt dramaet Tove (1898), som inneholder symbolistiske elementer.
Han bodde primært i København, men Holsteins diktning er nært knyttet til opplevelsen av Sjællands natur. Mange av hans dikt kretser rundt tilblivelsens mysterium og naturens stadige rytme av fødsel og død.
1900 mottok han det Anckerske legat, i 1920 Holger Drachmann-legatet og i 1922 Otto Benzons Forfatterlegat.
En del av Holsteins dikt har blitt tonesatt og inngår Højskolesangbogen, blant annet Det er i Dag et Vejr fra Digte (2. utgave, 1903) og Det lysner over Agres Felt fra Løv. Nye Digte (1915). Holstein oversatte dessuten fra engelsk, fransk og tysk; fra og med 1919 var han tilknyttet Gyldendal som litterær konsulent.
Diktet «Vi sletternes sønner» med melodi av Carl Nielsen er tatt opp i Danmarks kulturkanon.
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Ludvig_Holstein_-_forfatter
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Holstein,_Ludvig, besøkt 9. oktober 2017
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb156368512; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 156368512.
- ^ «12 højskolesange / Vi sletternes sønner» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 159. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 6. mars 2020.
Eksterne lenker
- Den Store Danske om Ludvig Holstein
- Ludvig Holstein på Litteraturpriser.dk
- (da) Artikkelen bygger på det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).