Dankvart Dreyer
I dagens verden er Dankvart Dreyer et tema som får mer og mer aktualitet og oppmerksomhet. I årevis har Dankvart Dreyer vært et studie- og interesseobjekt for ulike samfunnssektorer, fra vitenskap til politikk, inkludert kunst og kultur. Etter hvert som tiden går, blir Dankvart Dreyer et sentralt punkt for debatt og refleksjon, og genererer motstridende meninger og ulike posisjoner. Dette er grunnen til at det er avgjørende å utdype vår kunnskap og forståelse av Dankvart Dreyer, for å kunne adressere den på en helhetlig måte og ta informerte beslutninger om dens innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Dankvart Dreyer og analysere dens betydning i den nåværende konteksten, så vel som implikasjonene den har for fremtiden.
| Dankvart Dreyer Dankvart Christian Magnus Dreyer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1816 Assens | ||
| Død | 4. nov. 1852 (36 år) Assens | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Elev av | Christoffer Wilhelm Eckersberg, J.L. Lund, Christen Købke | ||
| Periode | Den danske gullalder | ||
| Kjente verk | Bro over kirkegårdsåen i Assens | ||
Dankvart Dreyer, Dankvart Christian Magnus Dreyer (født 13. juni 1816 i Assens på Fyn, død 4. november 1852 Barløse ved Assens) var en dansk kunstmaler.
Dreyer kom til København i 1831 for å utdanne seg til maler ved Kunstakademiet. Han var elev av J.L. Lund på akademiet og forsøkte seg uten større hell som historiemaler. Etter hvert gikk han mer og mer over til å male landskaper og han var den første danske maleren som skildret landskapet i Jylland. Man kan ane påvirkningen fra Christen Købke i Dreyers små skisser og studier, men etter hvert fikk I.C. Dahls natursyn stor betydning for ham.
Når det gjelder påvirkningen fra C.W. Eckersberg er den minimal, selv om han deltok i Eckersbergs perspektivkurs i 1835.
På Akademiet vant Dreyer den lille sølvmedaljen i 1834 og den store i 1837. Han søkte forgjeves om reisestipend og etter hvert ga han opp malingen. Han bosatte seg på Fyn hvor han hadde kjøpt en bondegård.
Dreyer døde av tyfus i 1852 og ble glemt. I forbindelse med Raadhusudstillingen i København i 1901 ble han trukket frem av Karl Madsen og Dreyer har deretter fått en plass i kunsthistorien ved siden av J.Th. Lundbye og P.C. Skovgaard.
-
«Vestkysten af Jylland ved Bovbjerg», 1843, 40,2 x 28,5 cm, tilhører Den Hirschsprungske Samling -
«Munkemølle i Odense, ca. 1644», olje på papir oppsatt på lerret, 26 x 33 cm. Tilhører Statens Museum for Kunst
.jpg)
Referanser
- ^ Dankvart Dreyer: Selvportræt fra Kunstindeks Danmark
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Dankvart Christian Magnus Dreyer», Benezit-ID B00053769
- ^ a b Dreyer, Dankvart
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 168, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 26. februar 2016
- ^ a b (da) Dankvart Dreyer på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ a b Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, Gyldendal 2013, side 407, ISBN 978-87-0214-106-1
- ^ Hanne Jönsson (red): C. W. Eckersberg og hans elever : udstilling i anledning af 200 året for kunstnerens fødsel : 2. januar-10. april 1983, København : Statens Museum for Kunst 1983, side 95, ISBN 87-7551-021-9