Jørgen Valentin Sonne
I dagens verden har Jørgen Valentin Sonne blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på økonomien, har Jørgen Valentin Sonne fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene knyttet til Jørgen Valentin Sonne, fra historien til dens relevans i dag. Videre vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene om Jørgen Valentin Sonne, med sikte på å tilby et fullstendig og balansert syn på dette temaet.
| Jørgen Valentin Sonne Jørgen Valentin Sonne | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Wilhelm Marstrand | |||
| Født | Jørgen Valentin Sonne 24. juni 1801  Birkerød kommune | ||
| Død | 24. sep. 1890 (89 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, tegner, grafiker | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi Akademie der Bildenden Künste München | ||
| Søsken | Carl Edvard Sonne | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Holmens kirkegård | ||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
| Elev av | Christian David Gebauer, J.L. Lund, Peter von Cornelius, Peter von Hess | ||
| Kjente verk | Jørgen Sonnes murfrise på Thorvaldsens Museum, St. Hansnat. De syges søvn på Helenegraven ved Tisvilde, En ligfærd Motiv fra det nordlige Sjælland | ||
Jørgen Valentin Sonne, også kjent som Jørgen Sonne (født 24. juni 1801 i Birkerød, død 24. september 1890 i København) var en dansk kunstmaler. Han er særlig kjent for murfrisen som han smykket ut Thorvaldsens Museum med.
Sonne hadde opprinnelig planer om å bli yrkesoffiser og kom som ung inn på landkadetakademiet. Etter et års tid forlot han landkadetakademiet og ble elev ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. På Akademiet spesialiserte han seg som slagmaler under J.L. Lund og var i tillegg privatelev av Christian David Gebauer. Senere utdannet han seg videre i utlandet hos Peter von Cornelius og Peter von Hess. Sonne reiste til Italia i 1831 og ble der i 10 år før han returnerte til hjemlandet.
I Italia malte han et stort antall folkelivsskildringer. Etter hjemkomsten ble han opptatt av N.L. Høyens nasjonale program og malte skildringer av dansk folkeliv. Hans hovedverk er imidlertid den største dekorative frisen på Thorvaldsen Museums yttervegger som han utførte i årene 1846-48. Ideen til utsmykningen kom fra museets arkitekt M.G. Bindesbøll som også ville at oppdraget skulle gå til Sonne.
Både under første slesvigske krig i 1848-51 og andre slesvigske krig i 1864 fikk Sonne tillatelse til å følge de danske styrkene som tegnende observatør og malte flere slagmalerier.
Etter C.W. Eckersbergs død i 1853 søkte han professoratet som ble ledig ved Kunstakademiet, men det gikk til Niels Simonsen.
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 148923, besøkt 1. april 2021
- ^ a b Sonne, Jørgen, oppført som Jørgen Sonne
- ^ a b c d Kunstindeks Danmark, oppført som Jørgen V. Sonne, Kunstindeks Danmark kunstner ID 1116, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b www.kulturarv.dk
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016
- ^ a b c d (da) Jørgen Valentin Sonne på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ «Sonnes frise». Thorvaldsens Museum. Arkivert fra originalen 27. august 2009. Besøkt 15. september 2014.
- ^ a b Kasper Monrad side 415
- ^ Kasper Monrad side 301
Litteratur
- Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, Gyldendal forlag, København 2013, ISBN 978-87-0214-106-1
Eksterne lenker
- (en) Jørgen Valentin Sonne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Jørgen Valentin Sonne på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon