Louise Hegermann-Lindencrone
Louise Hegermann-Lindencrone er et tema som har vært gjenstand for studier og debatt i flere tiår. Dens betydning og innvirkning på samfunnet har skapt konstant interesse for analysen og forståelsen. Over tid har det blitt utforsket fra forskjellige perspektiver, og forsøkt å forstå dets implikasjoner og anvendelser på forskjellige områder. I denne artikkelen vil Louise Hegermann-Lindencrone bli tilnærmet fra et kritisk perspektiv, og presentere ulike tilnærminger og meninger som vil tillate leseren å ha en bred og fullstendig visjon om dette emnet. I tillegg vil de viktigste trendene og den siste utviklingen som har preget utviklingen bli analysert, og gir et panoramabilde av dens relevans i den nåværende konteksten.
| Louise Hegermann-Lindencrone | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mette Louise Christiane Frederikke Lindencrone 4. des. 1778  København | ||
| Død | 18. juni 1853 (74 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne, forfatter | ||
| Ektefelle | Johan Henrik Hegermann-Lindencrone | ||
| Far | Johan Frederik Lindencrone | ||
| Barn | Cai Hegermann-Lindencrone | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Louise Hegermann-Lindencrone (fullt navn Mette Louise Christiane Frederikke Lindencrone) (født 4. desember 1778 i København, død 18. juni 1853 i København) var en dansk forfatterinne som virket i den danske gullalder. Hun var adelig – datter av godseier Johan Frederik Lindencrone (1746-1817) og Bolette Marie Harboe (1750-1800), og var gift med den norskfødte offiseren Johan Henrik Hegermann-Lindencrone.
I 1797 kjøpte ekteparet eiendommen Rolighed ved Kalkbrænderiet i København. Her holdt hun salong for en liten krets i sommerhalvåret, med blant annet Adam Oehlenschläger, J.P. Mynster, Heinrich Steffens, F.C. Sibbern, B.S. Ingemann, M.F. Liebenberg, Andreas Saint-Aubain, Peder Hjort, Rudolph Bay, Abrahams og A.S. Ørsted.
Hegermann-Lindencrone var forfatterinne til de to lesedramene Eleonora Christina Uhlfeldt (1817) og Troubadouren (1820), og til novellesamlingen Danske Fortællinger (1825). Historienes tema er kvinners sosiale situasjon og utviklingsmuligheter. Troubadouren utspiller seg i middelalderen, der sønnen til en trubadur bortføres og vekker hustruens morsfølelse og samfunnsmessige betydning. Eleonora Christina Uhlfeldt og to historier i Danske Fortællinger – Faster Dorothea og Billedet, fremhever mer indflydelsesrige kvinner.
Hennes korrespondanse med blant annet Peder Hjort, ble utgitt av denne i Udvalg af Breve i 1867.
Kilder