I dag er Liste over norske motorveier og motortrafikkveier et høyaktuelt tema som fanger oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Dens innvirkning på samfunnet og dagliglivet er ubestridelig, og den genererer uendelige meninger, debatter og diskusjoner. Det er et tema som vekker nysgjerrighet og fascinasjon, men som også medfører utfordringer og kontroverser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Liste over norske motorveier og motortrafikkveier, analysere dens innflytelse på ulike områder, dens utvikling over tid, og rollen den spiller i folks liv i dag.
Dette er en liste over norske motorveier og motortrafikkveier. Den inneholder en oversikt over motorveistrekninger i Norge, samt strekninger som er motortrafikkvei, selv om dette ikke er det samme som motorveier. Motortrafikkveier er typisk veier som ligner på motorveier, men ikke oppfyller alle krav. I Norge ble disse veiene tidligere benevnt motorvei klasse B (eller tofelts motorvei, mer uformelt benevnt motorvei), mens vanlige motorveier ble kalt motorvei klasse A. Dette skapte imidlertid forvirring internasjonalt og førte til feil på kart ved at veier fremsto med en høyere standard enn de i virkeligheten hadde. Begrepet ble erstattet av motortrafikkvei i 2006.
Per 11. april 2024 har Norge rundt 624 kilometer skiltet motorvei, og 448 kilometer med skiltet motortrafikkvei. Tar en med alle firefeltsveier, også dem som ikke er skiltet motorvei, var det rundt 705 kilometer med firefeltsveier på det norske riksveinettet ved slutten av 2019. Norges nordligste motorvei er på E6 ved Klett sør for Trondheim. Det planlegges også nye motorveier lenger nord i Trøndelag, til Åsen. Norges sydligste motorvei er E39Mandalskrysset. Landets vestligste motorveistrekning er på riksvei 555 i Bergen, mens den østligste er riksvei 3/25 ved Elverum.
De første motorveistrekningene i Norge ble åpnet fra 1962 og utover i 1960-årene, og norske veimyndigheter planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980. Tidlig i 1970-årene stoppet imidlertid motorveibyggingen opp, blant annet fordi motorveiene la beslag på store deler av utbyggingsprosjektene. Fra 1990-årene skjøt utbyggingen igjen fart, og da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro sør for Oslo åpnet 9. september 2009, fikk Norge for første gang et nasjonalt motorveinett. Det skjedde ved at de tre lengste motorveistrekningene i Norge – nord, sørøst og sørvest for Oslo – ble knyttet sammen. Det ble da mulig å kjøre sammenhengende på motorvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund.
I 2015 ble Sverige ferdig med motorveien mellom Pålen og Tanumshede på E6. Da ble norske motorveinettet på cirka 400 kilometer koblet sammen med det europeiske motorveinettet med sammenhengende motorvei helt til Spania, Italia og Serbia.
Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, Agder, Rogaland og Vestland, men 19. desember 2018 åpnet en kort motorveistrekning i Trøndelag. Det er per 2024 ingen motorveier i Nord-Norge.
Strekningene på listen omfatter til sammen 624 km skiltet motorvei (da er fellesstrekninger regnet én gang) og 448 km motortrafikkvei. Merk at de opplistede lengdene kun omfatter en strekning fra A til B, det betyr at lengder på tilstøtende ramper, avkjøringsfelt og lignende ikke er regnet med. Planlagte og uferdige veier er heller ikke medregnet, det samme gjelder firefeltsveier som ikke er skiltet motorveier. I slutten av 2019 hadde Norge til sammen rundt 705 kilometer med firefeltsveier på stamveinettet.
Utover det som er minimum bredde og antall kjørefelt for de to veitypene, er veibredden på disse strekningene varierende og fremgår ikke av denne oversikten.
Mellom Klemetsrud og Ulven (ca. 8 km) har E6 ikke motorveistatus, selv om veien har fire felt, plandelte kryss og midtdeler. Veien har busslommer direkte ved veien uten separering.
Moelv–Tretten (60 km; noen strekninger med tre og fire felt)
Moelv–Ensby (ca. 38 km). Under planlegging og deler under bygging. Byggeperiode: 2023–2030. Skal bygges ut til motorvei av Nye Veier AS. Strekningen er delt inn i tre parseller:
Moelv–Roterud (11 km, inkludert ny Mjøsbru). Reguleringsplan klar i 2024, utbygging ikke avgjort per 2023.
Roterud–Storhove 23 km. Under regulering per 2023.
Storhove–Ensby i Øyer (4,5 km, 2023–2026). Byggestart august 2023. Innebærer bygging av 4,5 km ny motorvei. Anleggsstart var august 2023.
Ensby–Hunderfossen i Øyer (4 km, 2023–2026). Byggestart august 2023. Innebærer breddeutvidelse av dagens tofeltsvei med 10 meters bredde og midtrekkverk til veinormalstandard med 12,5 meters bredde Anleggsstart var august 2023.
Øyer–Otta (hele strekningen 90 km, hvorav 34 km er ferdig utbygd). Planlegging pågår på strekningene Elstad-Frya og Sjoa-Bredevangen. Skal bygges ut til motortrafikkvei av Nye Veier AS. Strekningen er delt inn i to hovedparseller:
Rustberg (sør for Øyertunnelen)–Elstad (ca. 30 km) Nytt løp (enten som fullt utrustet, eller kun som rømningstunnel) i Øyertunnelen planlegges. Mellom Tretten og Elstad planlegges det kun for mindre utbedringer av f.eks kryss.
Elstad–Frya (ca. 10 km) Planlegging av motortrafikkvei med tunnel forbi Ringebu sentrum startet i 2020, ukjent byggeperiode)
Sjoa–Bredevangen (cirka 7,5 km). Revisjon av eksisterende reguleringsplan startet i 2020. Planlegges utbygget til motortrafikkvei.)
Ulsberg–Vindåsliene (25 km). Forberedende arbeider startet opp høsten 2020, og byggestart var august 2021 med planlagt veiåpning i 2025. I september 2021 avlyste Nye Veier kontrakten med entreprenøren, og arbeidet stanset. Prosjektet lyses ut på nytt. Strekningen var vurdert forlenget 5 kilometer sydover fra Ulsberg til Nedgård, men dette ble i mars 2021 droppet på grunn av kostnader.
Korporalsbrua–Melhus sentrum (ca. 38 km). Prosjektering pågår. Sammen med parsellen Ulsberg–Vindåsliene planlegges og utbygges strekningen av Nye Veier AS. Byggetid: 2019–2027.
Korporalsbrua–Gyllan (16 km). Mulig byggeperiode: 2023–2027.
Gyllan–Kvål (15 km). Mulig byggeperiode: 2022–2026.
Kvål–Tunga (27,8 km)
Tunga–Trondheim lufthavn (26,6 km)
Mellom Tunga og Ranheim (ca. 4 km) har E6 ikke motorveistatus, kun motortrafikkveistatus, selv om veien har fire felt, plandelte kryss og midtdeler.
Ranheim–Værnes (23 km) utvidelse til motorvei. Byggeperiode: 2020–2025. Prosjektet er delt opp i tre parseller:
Ranheim–Reitan (8 km). Bygging startet høsten 2020, strekningen åpnes i 2023.
Reitan–Hommelvik (8 km). Bygging startet høsten 2020, strekningen åpnes i 2024.
Hommelvik–Værnes (7 km). Bygging startet høsten 2020, strekningen åpnes i 2025.
En del strekninger kan fremstå som motorvei, men er ikke skiltet som dette. Det gjelder Klemetsrud–Ulven (8 km), Tiller–Reppe(Ranheim) og Vist–Steinkjer. Strekningen Melhus–Jaktøyen var i perioden 2004–2022 skiltet motortrafikkvei, men omskitet uten øvrige tiltak da tilstøtende strekninger i både nord og sør åpnet som motorveier.
Europavei 16
Europavei 16 – 707 km (Bergen–Voss–Fagernes–Hønefoss–Roa–Gardermoen–Kløfta–Kongsvinger–Riksgrensen + sidearm: Hønefoss–Sandvika) – 26 km – 48,6 km inkl armer
Vågsbotn–Indre Arna i Bergen; er også kjent som Ringveg Øst. Vegen er per 2022 under planlegging.
Indre Arna–Stanghelle (27 km): Første byggetrinn av strekningen Bergen–Voss. Statlig reguleringsplan under arbeid, byggestart tidligst 2022, trolig først i 2024. Fire felt til Trengereid, to felt videre til Stanghelle.
Stanghelle–Voss (41 km): Andre byggetrinn av strekningen Bergen–Voss. Planlegging pågår, usikker fremdrift og byggestart.
Nymoen–Eggemoen (ca. 7 km): Under planlegging, men ikke nevnt i Nasjonal transportplan 2018–2029. Videre planlegging og utbygging er ikke avklart. Aktuell for motorveistatus.
Retvet–Vinterbro (14 km): Strekningen har vært under planlegging i mange år, og med godkjent reguleringsplan fra 2016. Strid om finansiering gjorde at Ås kommune sa nei til bompengeforslaget sommeren 2023. Statens vegvesen satte i juli 2023 hele prosjektet på pause.
Vinterbrosletta (1 km) (felles trasé med Europavei 6)
Langangen–Rugtvedt (16,5 km): Godkjent reguleringsplan i april 2020. Byggekontrakt signert i desember 2020, byggestart var i juni 2021. Planlagt ferdigstillelse i 2025–2026.
Dørdal–Agder fylkesgrense (Av Nye Veier kalt Bamble–Kragerø, 22 km): Kommunedelplan vedtatt oktober 2019. Reguleringsplanarbeid startet august 2020, men ble fra 2022 revidert og vurdert på nytt. Byggestart avhenger av hvilket konsept en går for. Byggestart kan bli i 2025, med åpning rundt tre år senere.
Vestfold og Telemark grense–Pinesund (Av Nye Veier kalt Kragerø–Gjerstad, 12 km): Kommunedelplan vedtatt oktober 2019. Reguleringsplanarbeid startet august 2020, men ble fra 2022 revidert og vurdert på nytt. Oppstart avhenger av hvilket konsept en går for. Byggestart kan bli i 2025, med åpning rundt tre år senere.
Pinesund–Rømyr (Tvedestrand) (Av Nye Veier kalt Gjerstad–Tvedestrand, 20 km): Kommunedelplan vedtatt oktober 2019. Reguleringsplanarbeid startet august 2020, men ble fra 2022 revidert og vurdert på nytt. Oppstart avhenger av hvilket konsept en går for. Byggestart kan bli i 2025, med åpning rundt tre år senere.
Varoddbrua–Grauthelleren (Ytre Ringvei, 10 km): Reguleringsplan oversendt Kristiansand kommune våren 2023 med ambisjon om vedtatt reguleringsplan vinteren 2024. Parsellen var opprinnelig prioritert for utbygging, med planlagt utlysning i november 2022. I mai 2022 besluttet Nye Veier å utsette prosjektet inntil videre, på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. Tidspunkt for oppstart er derfor usikker.
Flere andre strekninger fremstår som motorvei, men er ikke skiltet motorvei. Dette gjelder Mastemyr–Fiskevollen, Filipstad–Blommenholm og Timenes–Kristiansand. Et par strekninger fremstår også som motortrafikkvei, men er ikke skiltet motortrafikkvei – blant andre Ørje–Melleby og Akland–Tvedestrand.
Europavei 39
Europavei 39 1125 km – (Kristiansand–Stavanger–Bergen–Ålesund–Molde–Orkanger–Klett) – 68 km – 32 km
Varoddbrua–Grauthelleren (Ytre Ringvei, 10 km): Ambisjon om vedtatt reguleringsplan vinteren 2024. Parsellen var opprinnelig prioritert for utbygging, med planlagt utlysning i november 2022. I mai 2022 besluttet Nye Veier å utsette prosjektet inntil videre, på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. Tidspunkt for oppstart er derfor usikker.
Mandalskrysset–Blørstadkrysset (østre del av Mandal–Lyngdal øst) (8,5 km). Kommunedelplan vedtatt april 2020, reguleringsplanarbeid i gang. Nye Veier hadde opprinnelig mål om vedtatt reguleringsplan våren 2022, med byggestart i 2023 og veiåpning i 2026. I mai 2022 kunngjorde selskapet at de utsatte Mandal–Lyngdal inntil videre på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. I september samme år kunngjorde Nye Veier at de vil lyse ut denne delen i 2023, med forventet byggestart samme år.
Blørstadkrysset–Herdal (vestre del av Mandal–Lyngdal øst) (17 km). Kommunedelplan vedtatt april 2020, reguleringsplanarbeid i gang fra høsten 2020. Nye Veier hadde opprinnelig mål om vedtatt reguleringsplan våren 2022, med byggestart i 2023 og veiåpning i 2026. I mai 2022 kunngjorde imidlertid selskapet at de utsatte prosjektet inntil videre på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. Strekningen Mandalskrysset–Blørstadkrysset planlegges bygget ut 2023–2026, byggetid for resten av strekningen er foreløpig usikker.
Herdal–Røyskår (Lyngdal øst–Lyngdal vest) (10 km), Reguleringsplan vedtatt juni 2020, prosjektet utlyst for utbygging i september 2020. Byggestart var 20. oktober 2021 med planlagt veiåpning 14. juli 2025.
Røyskår–Ålgård (Lyngdal vest– Ålgård) (cirka 95 km). Forslag til kommunedelplan sendt Samferdselsdepartementet for endelig vedtak i juni 2020. Reguleringsplanarbeid pågår per 2023. Utbyggingsperiode foreløpig ikke klar.
Ålgård–Osli (Sandnes) (11 km) Del av strekningen E39 Ålgård–Hove.
Osli–Hove, hvor firefelts motorvei starter (ca. 3 km)
Osli–Hove (Sandnes) (3 km) Utvidelse fra motortrafikkvei til fire felts motorvei. Første del av Ålgård–Hove (14 km). Anleggsstart var juni 2023. Planlagt trafikkåpning våren 2026.
Harestad–Bokn (Rogfast), 30 km firefelts motorvei under Boknafjorden, inkludert Boknafjordtunnelen. Tunnelen blir 26,7 kilometer lang og 392 meter dyp, og den klart lengste undersjøiske veitunnelen i verden. Prosjektet startet i 2018, men ble stoppet på grunn av økte kostnader. Prosjektet og ny kostnadsramme ble endelig politisk godkjent på nytt høsten 2020. Byggeperiode: 2021–2031.
Bokn–Hope (ca. 70 km), firefelts motorvei over Haugalandet. Arbeid med kommunedelplan i gang, plan klar sommeren 2023.
Vågsbotn–Nordhordlandsbrua planlegges. Forventet vedtatt kommunedelplan i 2020, byggestart mulig i 2025. Vurderes bygget som firefelts motorvei. Består av to hovedalternativer:
Ny E39 øst for Bergen sentrum (Ringvei Øst): Fjøsanger–Arna–Klauvaneset (ca. 26 km)
Beholde dagens E39 gjennom Bergen sentrum med ny vei mellom Åsane og Nordhordlandsbrua: Vågsbotn–Klauvaneset (8 km)
Elgsjø (Notodden)–Saggrenda (15 km). Smal firefelts motorvei med 110 km/t fartsgrense er regulert, men planlegges nå utbygget som to-/trefeltsvei og motortrafikkvei-status. Mulig byggestart etter 2024.
Kryss E18 i Lier–Dagslett (Spikkestad) (5 km). Under planlegging.
Verpen (Sætre)–Vassum (kryss E6 i Frogn (14 km). Inkluderer nytt løp i Oslofjordtunnelen, planlagt oppstart 2024/2025, med ferdigstilling i 2032. Planlagt med status som motortrafikkvei i reguleringsplanfase selv om det er planlagt som firefeltsvei.
Europavei 136
Europavei 136 176 km – (Ålesund–Åndalsnes–Dombås) 0 km – 0 km
Møre og Romsdal
Lerstad–Breivika (ca. 3,5 km). Under planlegging. Uvisst hvilken status veistrekningen får. Planlegges som firefeltsvei i to tunnelløp. For kort strekning til å kunne skiltes motorvei, men kan skiltes motortrafikkvei dersom strekningen videre inn mot Ålesund sentrum som har planskilte kryss blir skiltet som dette.
Riksvei 3
Riksvei 3 290 km – (Kolomoen–Elverum–Tynset–Ulsberg) – 14 km – 15 km
Storavatnet (kort strekning fra slutt på motorvei) (ca. 1 km)
Storavatnet–Kolltveit (9,4 km). Sotrasambandet omfatter bygging av 9,4 kilometer firefeltsvei mellom Bergen Vest og Øygarden med ny broforbindelse. Om lag 4,6 kilometer går i tunnel. Prosjektet inkluderer også en ny firefelts bro på om lag 900 meter, med separat gang- og sykkelvei. Forberedende arbeider startet i 2018. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tok det første offisielle spadetaket for OPS-prosjektet 22. mars 2023 da sprenging av Koltveittunellen startet selv om OPS-selskapet Sotra Link AS allerede var i gang med arbeid flere steder på strekningen. Sotrasambandet skal etter planen åpne for trafikk 1. juni 2027.