I våre dager har Manfred Wörner blitt et stadig mer aktuelt debatttema i samfunnet vårt. Siden fremveksten har Manfred Wörner fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert blandede meninger og lidenskapelige diskusjoner. Over tid har Manfred Wörner bevist sin betydning på ulike områder, fra politikk til teknologi, kultur og utdanning. I denne artikkelen vil vi utforske de mest relevante aspektene ved Manfred Wörner og dens innvirkning på dagliglivet, samt mulige implikasjoner det kan ha i fremtiden.
Manfred Wörner | |||
---|---|---|---|
Født | Manfred Hermann Wörner 24. sep. 1934 Stuttgart | ||
Død | 13. aug. 1994 (59 år) Brussel | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Dr.juris (1961) (deles ut av: Ludwig-Maximilians-Universität München) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Universitetet i Paris, Sorbonne Ludwig-Maximilians-Universität München Johannes-Kepler-Gymnasium | ||
Parti | Christlich Demokratische Union (1956–) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Baden-Württemberg Hohenstaufen | ||
Medlem av | Junge Union (1953–) Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Baden-Württembergs fortjenstorden (1994) Eric M. Warburg-prisen (1994) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994) Æresborgerskap (1994–) (av: Wäschenbeuren) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991) | ||
Signatur | |||
Manfred Hermann Wörner (født 24. september 1934 i Stuttgart, død 13. august 1994 i Brussel) var en tysk konservativ politiker (CDU) og diplomat.
Han var forsvarsminister i Tyskland fra 1982 til 1988 og generalsekretær i NATO fra 1988 til sin død i 1994. Den kalde krigens avslutning fant sted i hans embedsperiode. Han fikk kreftdiagnosen i perioden som generalsekretær, men han valgte å bli i stillingen til få dager før han døde av sykdommen.
Wörner var barnebarn av Luftwaffe-generalen Hermann Aldinger, sjef for 1. tunge luftvernbatteri i Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Han vokste opp i bestefarens hus i Stuttgart-Bad Cannstatt og gikk på Johannes-Kepler-gymnasiet der. Etter at han tok abitur i 1953, studerte han rettsvitenskap i Heidelberg, Paris og München. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1957 og sin andre i 1961, og tok samme år den juridiske doktorgraden med et arbeide innen internasjonal rett.
Han gjorde deretter karrière som embedsmann, og var dessuten jagerpilot og reserveoffiser i Luftwaffe. Han ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1965, og var viseformann for den konservative fraksjonen og dessuten formann for forsvarskomitéen. I 1982 ble han utnevnt til forsvarsminister i Helmut Kohls regjering. Han gikk av som forsvarsminister den 18. mai 1988 og ble generalsekretær i NATO den 1. juli samme år.
Siden 1996 har det tyske forsvarsministeriet utdelt en Manfred Wörner-medalje til offentlige personer som har gjort en særlig innsats for fred og frihet i Europa. Mottagere av medaljen inkluderer Richard Holbrooke, Ewald von Kleist, Javier Solana, Christian Schwarz-Schilling, Martti Ahtisaari, Jörg Schönbohm og Klaus Naumann.
Forgjenger: Peter Carington |
NATOs generalsekretær |
Etterfølger: Sergio Balanzino |