Beslutning (Den europeiske union)

I denne artikkelen skal vi utforske de mest relevante aspektene ved Beslutning (Den europeiske union), et tema som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Beslutning (Den europeiske union) har gjennom årene representert et diskusjons- og refleksjonspunkt på ulike områder, både faglig og i dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen har Beslutning (Den europeiske union) vært gjenstand for en rekke undersøkelser, debatter og kontroverser, og har blitt et tema av enorm relevans i dag. Gjennom denne analysen søker vi å tilby en omfattende og oppdatert visjon av Beslutning (Den europeiske union), som gir leseren en fullstendig og detaljert oversikt som lar oss forstå betydningen og implikasjonene i dagens samfunn.

Beslutning (dansk: afgørelse, engelsk: decision, svensk: beslut, tysk: Beschluss) er bindende rettsakter i Den europeiske union (EU). Dersom en beslutning angir hvem eller hvilke det retter seg mot, er den bindende kun for disse. Beslutninger tilhører sekundærretten, det vil si de er rettsakter som er avledet av EUs traktater (primærretten). Før Lisboa-traktaten trådte i kraft (1. desember 2009) skilte EU mellom vedtak og beslutninger. På noen språk ble et felles begrep brukt for begge disse konseptene (for eksempel på engelsk: decision og fransk: décision) mens man på andre språk, slik som på norsk (vedtak - beslutning), hadde to begreper for disse konseptene (for eksempel på dansk: afgørelse - beslutning, nederlandsk: besluit - beschikkin og tysk: entscheidung - beschluss).

Beslutninger i EU treffes av EUs institusjoner. Det europeiske råd, ofte kalt «EUs toppmøte», treffer for eksempel med hjemmel i EU-traktaten artikkel 22 beslutninger om unionens strategiske interesser. Rådet for Den europeiske union treffer i medhold av EU-traktaten artikkel 25 beslutninger om EUs felles aksjoner og holdninger.

Se også

Referanser

  1. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). s. 71. Besøkt 5. april 2019. 
  2. ^ «Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte, artikkel 288». 7. juni 2016. s. 171. Besøkt 5. april 2019. 
  3. ^ «Om EU-rettsaktene | europalov». www.europalov.no. Besøkt 20. november 2021. 
  4. ^ Blanke, Hermann-Josef; Mangiameli, Stelio. «6.1.5». The Treaty on European Union (TEU) A Commentary. s. 1514. 
  5. ^ «EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Besøkt 5. april 2019. 
  6. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). s. 161. Besøkt 20. august 2020. 
  7. ^ kontor, Statsministerens (17. november 2017). «EUs toppmøte om arbeidslivs- og sosialpolitikk». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. august 2020.