Den europeiske unions historie (tidslinje)

Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning

Institusjoner:

Traktater:

Roma (1957)
Samling (1965)
Enhetsakt (1986)
Maastricht (1992)
Amsterdam (1997)
Nice (2001)
Lisboa (2007)

Tidslinjen for Den europeiske unions historie viser de viktigste begivenheter i Den europeiske unions historie. Det dreier seg om begivenheter som førte til dannelsen av Den europeiske union og hendelser i unionens videre utvikling.

1900–1945

1921

25. juli: Den belgisk-luxembourgske økonomiske union stiftes.

1926

3. oktober: Paneuropabevegelsen holder sin første kongress.

1945–1959: Planer for et samlet Europa

1944

5. september: Den første Benelux-avtalen undertegnes.

1945

Mai: Andre verdenskrig avsluttes.

1946

September: Winston Churchill holder tale i Zürich der han uttaler ordene «We must build a kind of United States of Europe» (Vi må bygge et slags Europas forente stater), noe han gjentok under Haag-kongressen i 1948.

1947

4. mars: Dunkerquetraktaten inngås mellom Storbritannia og Frankrike

1948

17. mars: Brusseltraktaten etablerte Vestunionen.

7.–11. mai: Haag-kongressen til drøftelse av Europas fremtid avholdes.

1949

28. april: Ruhrstatuttet om kontroll og regulering av Tysklands produksjon av kull, koks og stål, innføres.

5. mai: Europarådet opprettes.

1950–1959: Etablering av nye fellesskap

1950

9. mai: Schuman-planen, inspirert av Jean Monnet, blir opplest av utenriksminister Robert Schuman, i Salon de l'Horloge i utenriksdepartementets bygning ved Quai d'Orsay.

24. oktober: Pleven-planen om en felles europeisk hær fremlegges.

1951

18. april: Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) stiftes av Italia, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene ved EKSF-traktaten, undertegnes.

Kull- og stålfellesskapets stater: Benelux, Frankrike, Italia og Tyskland (foreløpig begrenset til området for Vest-Tyskland).

1952

EU-domstolen opprettes.

23. juli: Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskapet trer i kraft.

1953

10. februar:Kullmarkedet åpner. Det felles marked for kull og jernmalm etableres ved at Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxenbourtg og Nederland fjerner toll og mengderestriksjoner på disse råstoffene. Stålmarkedet åpner i mai.

1954

Etableringen av Det europeiske forsvarsfellesskap mislykkes.

1955

1. til 3. juni: Messina-konferansen vedtar å utrede utvidelse av samarbeidet i EKSF, til et indre marked for alle varer og tjenester.

1957

25. mars: De samme seks statene som opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskap, undertegnet traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) og Euratom-traktaten (EURATOM).

27. mars: Det europeiske sosialfond etableres.

1958

1. januar trer begge Roma-traktatene i kraft.

15. april: Den europeiske unions offisielle språk vedtas i sin første versjon.

1960–1969 Felles landbrukspolitikk, felles kommisjon, EF blir etablert

1960

4. januar: Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike, undertegnet avtalen om frihandelsforbundet EFTA. Finland ble assosiert medlem i EFTA fra 1961 og fullt medlem i 1986, Island ble medlem i 1970 og Liechtenstein i 1991.

1961

Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om medlemskap i EØF/EEC.

1962

1. juli: Den felles landbrukspolitikk, CAP, trer i kraft. Avtalen hadde vært i arbeid siden Stresa-konferansen i 1958.

1963

President Charles de Gaulle nedlegger veto mot britisk medlemskap i EU. Dermed blir det heller ikke aktuelt med dansk, irsk eller norsk medlemskap.

Yaoundé-konvensjonen om utviklingshjelp fra EEC til 18 tidligere kolonier i Afrika undertegnes.

1965

1. april: Det undertegnes en fusjonstraktat I Brussel om opprettelse av et felles råd og en felles kommisjon for de tre fellesskapene (EKSF, EEC/EØF og EURATOM).

1966

«Den tomme stols krise»: 1965 erklærer Frankrike at det ikke vil delta i Rådets samlinger på grunn av uenigheter i forhandlingene om finansieringen av den felles landbrukspolitikken. Krisen løses i 1966 takket være Luxembourgforliket, som innfører regelen om enstemmighet, når det står meget viktige interesser på spill.

1967

1. mai: Berlaymontbygningen i Brussel innvies som Europakommisjonens nye hovedkvarter.

1. juli: Traktaten om EKSF, EØF og EURATOM trer i kraft og blir til De europeiske fellesskap (EF). Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om medlemskap i EF for annen gang.

27. november: Charles de Gaulle sier for annen gang nei til britisk medlemskap.

1968

1. juli: Opprettelsen av en tollunion i EF fullføres. All toll på handelen mellom de seks landene fjernes, samtidig som det fastsettes felles tollsatser overfor tredjeland.

1970–1979: Den første utvidelsen, ECU, direkte valg til Europaparlamentet

1970

22. april: EF får sine egne midler basert på tollavgifter, importavgifter på landbruksvarer og én prosent av merverdiavgiftsgrunnlaget i medlemslandene.

30. juni: EF åpner for nye medlemmer, og forhandlinger åpnes med Danmark, Irland, Norge og Storbritannia.

19. og 20. oktober: EF vedtar felles fiskeripolitikk.

1972

22. januar: Medlemskapsforhandlingene avsluttes. Danmark, Irland og Storbritannia ratifiserer traktaten, mens Norge sier nei i en rådgivende folkeavstemning 25. september.

1973

1. januar: Danmark, Irland og Storbritannia blir medlemmer av EF.

1. juli: Norges frihandelsavtale med EF trer i kraft.

22. november: EUs første miljøhandlingsprogram vedtas.

1974

9.–10. desember EF-landene formaliserer sine toppmøter under navnet Det europeiske råd. Stats- eller regjeringssjefene møtes minst to ganger i året for å trekke opp de generelle retningslinjene for det videre samarbeidet.

1975

12. juni: Hellas søker om medlemskap i EF.

1977

28. mars: Portugal søker om medlemskap i EF.

28. juli: Spania søker om medlemskap i EF.

1979

13. mars: EF oppretter Det europeiske monetære system for å bidra til stabile valutakurser mellom EF-valutaene. ECU (European Currency Unit) blir valutaen for EFs interne budsjett.

7.–10. juni: Det første direktevalget til Europaparlamentet blir holdt.

1980–1989: Hellas, Portugal og Spania blir medlem, Schengen, Enhetsakten

1981

1. januar: Hellas blir EFs tiende medlem.

1982

23. februar: Folkeavstemningen om Grønlands EF-medlemskap viser flertall for å forlate EF.

1984

Storbritannia oppnår «rabatt» i EU.

1985

EF vedtar målsettingene i hvitboken om opprettelsen av det indre marked innen utgangen av 1992.

Kåringen av «Europeisk kulturhovedstad» begynner, etter et initiativ fra den greske kulturminister Melina Mercouri.

14. juni: Schengen-avtalen inngås i Schengen, Luxembourg.

1986

1. januar: Portugal og Spania blir medlemmer.

1. januar: Schengenavtalen inngås mellom de seks opprinnelige medlemmene i EF, Italia, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene.

17. og 28. februar: Enhetsakten undertegnes. Det var en vesentlig revisjon av den 30 år gamle Roma-traktaten. Europaparlamentet får økt makt, og nasjonal vetorett fjernes på de fleste saksområder. Et viktig skritt på veien mot det indre marked, som blir realisert i 1992.

1987

1. juli Enhetsakten trer i kraft.

1989–1993: Den europeiske union

1989

14.–15. mars: EFTA- og EF-landene blir enige om å forhandle om opprettelsen av et felles økonomisk samarbeidsområde (EØS).

17. juli: Østerrike søker om medlemskap i EF.

1990

29. juni: EØS-forhandlingene innledes.

3. oktober: Tysklands gjenforening skjer ved at DDR (Øst-Tyskland) innlemmes i Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), og EUs areal økes tilsvarende.

14. desember: EF starter under Det europeiske råds møte i Roma, to parallelle regjeringskonferanser om opprettelsen av den politiske- og den økonomiske og monetære union (ØMU).

1991

1. juli: Sverige søker om medlemskap i EF.

21. oktober: Avtale inngås om opprettelsen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

9.–10. desember: Arbeidet med unionsplanene i Maastricht avsluttes.

1992

7. februar: Maastricht-traktaten undertegnes.

1993

1. november: Maastricht-traktaten trer i kraft.

1994–2003: Østerrike, Finland og Sverige blir medlemmer, EØS, EU-konventet, euroen

1994

1. januar: EØS-avtalen trer i kraft.

mars og april: Ungarn og Polen søker om medlemskap i EU.

12. april: medlemskapsforhandlingene med Norge avsluttes.

12. juni: Østerrike sier ja til EU-medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning.

24. juni: søkerlandene undertegner tiltredelsestraktaten i forbindelse med Det europeiske råds møte på Korfu.

16. oktober: Finland sier ja til medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning.

13. november: Sverige sier ja til medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning.

28. november: Norge sier nei til medlemskap etter en rådgivende folkeavstemning.

1995

1. januar: Østerrike, Finland og Sverige blir medlem av EU.

26. mars: Schengen-avtalen trer i kraft mellom Belgia, Frankrike, Tyskland, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania.

9. april: Liechtenstein blir med i EØS.

10. april: Østerrike blir med i Schengen-avtalen.

16. mai 1994: Samhørighetsfondet opprettes.

11. og 27. juni: Romania og Slovenia søker om medlemskap i EU.

12. oktober: Latvia søker om medlemskap i EU.

28. november: Estland søker om medlemskap i EU.

1996

Mars: Regjeringskonferansen som leder til Amsterdamtraktaten starter

19. desember: Island og Norge undertegner samarbeidsavtalen med Schengen-landene.

1997

Amsterdamtraktaten underskrives og åpner for utvidelse i øst. Flere nasjonale vetoer fjernes, lover om arbeidsrett og diskriminering styrkes.

1999

1. januar: Euroen trer istedenfor ECU og innføres som felles valuta i 12 EU-land. Fram til 2002 gjelder den kun som finansielt transaksjonsmiddel med faste vekslingskurser mellom de 12 nasjonale valutaene. Den europeiske sentralbank, ESB i Frankfurt, får ansvaret for pengepolitikken i de 12 EU-landene, den såkalte eurosonen.

1. juni 1999: Amsterdam-traktaten trer i kraft.

Santer-kommisjonen går av. Avsløringer om bedrageri, vennetjenester og vanstyre, fører til trussel om at Europaparlamentet vil kaste dem. Romano Prodi blir ny president for kommisjonen. Bare noen få av de gamle kommissærene blir utnevnt på ny.

2000

Nicetraktaten undertegnes av stats- og regjeringssjefene i EU. Den trådte i kraft i 2003.

2002

Euroen innføres i 12 medlemsland. Unntakene er Danmark, Storbritannia og Sverige. De nasjonale valutaene tas ut av bruk innen utgangen av februar 2002.

1. mars: Det europeiske konventet under ledelse av Valéry Giscard d’Estaing begynner sitt arbeid.

Juli: Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) utløper.

2003

Juni: Konventet legger fram forslag til en grunnlovstraktat (Traktaten om en forfatning for Europa) for stats- og regjeringssjefene i EU.

2004–2009: Utvidelsene mot øst, Lisboatraktaten

2004

1. mai ble EU utvidet fra 15 til 25 medlemmer. De nye medlemslandene er Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. EØS ble utvidet tilsvarende senere samme år.

18. juni: Det europeiske råd blir enige om en grunnlovstraktat basert på forslaget fra Konventet.

29. oktober: Den endelige grunnlovstraktaten ble signert i Roma.

2005

Frankrike og Nederland forkaster grunnlovstraktaten gjennom folkeavstemninger.

Kroatia og Tyrkia åpner medlemskapsforhandlinger med EU.

2007

1. januar: Slovenia oppfyller kriteriene for deltakelse i ØMU og innfører euro. Bulgaria og Romania blir medlemmer i EU, og EØS senere samme år. EU har dermed 27 medlemsland.

Juni: 18 medlemsland har ratifisert forfatningstraktaten, men Det europeiske råd velger å forkaste den og blir isteden enig om et mandat for en såkalt reformtraktat som ivaretar en rekke elementer fra Grunnlovstraktaten.

Oktober: Reformtraktaten (Lisboatraktaten) undertegnes av Det europeiske råd i Lisboa. Maastricht-traktaten ble omdøpt til Traktaten om Den europeiske union, og Roma- eller EF-traktaten fikk navnet Traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Videre fikk Europaparlamentet større myndighet, det ble gjort endring i Rådets avstemningsprosedyrer, «det europeiske borgerinitiativet» ble innført, Det europeiske råd fikk en fast president, EU fikk en utenriksminister og en diplomatisk tjeneste kalt Den europeiske utenrikstjeneste.

2008

Januar: Malta og Kypros oppfyller kriteriene for deltakelse i ØMU og innfører euro.

2009

9. desember: Lisboatraktaten trer i kraft.

2010–2019 :Kroatias innmelding, Nobels fredspris, Storbritannias utmelding

2011

Januar: Estland oppfyller kriteriene for deltakelse i ØMU og innfører euro.

1. januar: Det europeiske finanstilsynssystem trer i kraft.

2012

10. desember: Den europeiske union mottar Nobels fredspris.

2013

1. juli: Kroatia blir EUs 28. medlemsland, og medlem av EØS senere samme år.

2014

1. januar: Latvia oppfyller kriteriene for deltakelse i ØMU og innfører euro.

4. november: Den felles tilsynsmekanisme, den første pillar i Den europeiske bankunion trer i kraft.

2015

1. januar: Litauen oppfyller kriteriene for deltakelse i ØMU og innfører euro.

1. januar: Den felles krisehåndteringsmekanisme, den andre pillar i Den europeiske bankunion, trer i kraft.

2016

23 juni: Storbritannia avholder folkeavstemning om fortsatt medlemskap i EU.

2018

6. februar: EU kunngjør planer om mulige opptak av seks land i det vestlige Balkan. Serbia og Montenegro anses å være de mest aktuelle i første omgang.

2019

11. desember 2019: Von der Leyen-kommisjonen fremlegger GreenDeal.

2020–d.d.

2020

31. januar, klokken 23 GMT: Storbritannia er ikke lengre medlem av EU (Brexit).

13. juli: Bulgaria og Kroatia tiltrer Den europeiske vekslingsmekanisme som er et vilkår for å bli med i eurosonen.

17.–21. juli: NextGenerationEU vedtas for å støtte medlemsland som var blitt skadelidende i Koronaviruspandemien.

24. desember: Enighet om utkast til handels- og samarbeidsavtale mellom EU og Storbritannia.

2021

16. september: Myndigheten for beredskap og innsatser ved helsekriser (generaldirektorat) opprettes, utløst av koronapandemien.

2022

18. mai: REPowerEU: Kommisjonen fremlegger en plan for mer sikker og bærekraftig energi til overkommelige priser, foranlediget av Russlands invasjon av Ukraina.

17. oktober: EUMAM Ukraine, EUs første militære opplæringsmisjon vedtas.

2023

1. januar: Kroatia fikk euro som valuta og ble medlem av eurosonen. Landet gikk samme dag også inn i Schengen-samarbeidet.

8. november: Europakommisjonen vedtok å anbefale forhandlinger med Ukraina om medlemskap.

14. desember: Det europeiske råd åpnet for medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova. Beslutningen var enstemmig. Ungarn som tidligere hadde uttrykt skepsis til å oppta medlemsforhandlinger med Ukraina, deltok ikke i avstemingen. Georgia ble gitt status som kandidatland.

2024

1. februar - EU godkjente formelt en støttepakke på 50 milliarder euro til Ukraina, etter at Ungarn hadde trukket sitt veto tilbake. Pakkens formål var bistand til pensjoner, lønninger og andre kostnader, for de kommende fire årene.

10. april - Asyl-og migrasjonspakten ble vedtatt i Europaparlamentet. Pakten gjorde det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen, og sikrer en bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene.