Forordning (Den europeiske union)

I dagens artikkel skal vi snakke om Forordning (Den europeiske union), et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker over tid. Forordning (Den europeiske union) er et konsept som har skapt debatt og diskusjon på ulike områder, fra det personlige til det faglige nivået. Siden det dukket opp har Forordning (Den europeiske union) vakt interesse hos forskere, eksperter og nysgjerrige mennesker som søker å forstå dens betydning og dens innvirkning på samfunnet ytterligere. Gjennom historien har Forordning (Den europeiske union) vist sin evne til å påvirke måten folk tenker og handler på, og i denne artikkelen vil vi utforske noen av årsakene bak dens relevans og fortsatte tilstedeværelse i livene våre.

EUs flagg

Forordning i EU er betegnelsen på de lover (rettsakter) som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene, fra det tidspunkt som er bestemt. Det er ikke nødvendig med ytterligere gjennomføring i de enkelte medlemsland. Forordningene tilhører den såkalte sekundærretten, det vil si EUs avledede regelverk. Vedtaket om forordningene treffes med grunnlag i EUs traktater (primærretten).

En «rettsakt» i EU er en beslutning eller et vedtak som er truffet med hjemmel i EUs grunnleggende traktater.

Rettslig virkning

Hvis EUs grunnlov hadde blitt vedtatt ville en «EU-forordning» blitt en «EU-lov».

Forordninger i EU tilsvarer nasjonale lover i medlemslandene, i forslaget til «EUs grunnlov» ble det foreslått å kalle forordningene for lover. I Lisboatraktaten ble dette strøket, og betegnelsene forordning og direktiv ble beholdt.

Når en forordning trer i kraft står den over de nasjonale lover innen samme område. Selv om forordningene gjelder direkte og uten unntak er det vanlig at medlemsstatene utarbeider egen lovgivning som regulerer konsekvenser som oppstår som følge av forordningenes ikrafttreden.

Virkning i Norge

Norge og andre EØS-land er forpliktet til å gjennomføre forordninger som innlemmes i EØS-avtalens vedlegg. Forordninger får dermed ikke direkte virkning i Norge. Imidlertid skal den i henhold til EØS-avtalens artikkel 7 «gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». Gjennomføringen i Norge skjer gjennom forskrifter eller lov, men i EØS-loven § 2 er det fastslått: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.» Dette ble aktualisert i oktober 2019 da det ble avslørt at norsk trygderett var praktisert i strid med EØS-avtalen, og minst 48 personer var urettmessig straffet for dette.

Se også

Fotnoter og referanser

  1. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken, kapittel 6 EUS RETTSGRUNNLAG». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 30. mars 2019. 
  2. ^ En rettsakt i EU er en beslutning eller et vedtak som er truffet med hjemmel i EUs grunnleggende traktater, ifølge Stortingsmelding 40 (1993–94)
  3. ^ «Principen om EU-rättens företräde». EU-upplysningen. 23. april 2010. Arkivert fra originalen 20. august 2010. Besøkt 17. august 2010. 
  4. ^ «Om EU-rettsaktene | europalov». www.europalov.no. Besøkt 15. april 2018. 
  5. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-11-27-109?q=E%C3%98S-loven
  6. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OpXo83/nav-skandalen-eoes-lov-tema-minst-fem-ganger-foer-alarmen-gikk

Eksterne lenker