Unionsborgerskap

I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Unionsborgerskap, og utforske dets forskjellige fasetter og relevante aspekter. Unionsborgerskap er et bredt og variert tema som har fanget interessen og oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Gjennom analyse og refleksjon vil vi forsøke å belyse ulike synspunkter og perspektiver knyttet til Unionsborgerskap, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon. På samme måte vil vi diskutere den historiske utviklingen av Unionsborgerskap, dens relevans i dag og mulige implikasjoner for fremtiden. Bli med oss ​​på denne spennende utforskningen av Unionsborgerskap og oppdag alt dette temaet har å tilby!

EUs flagg
Passet nevner Den europeiske unionen med tanke på unionsborgerskapet.

Unionsborgerskapet, også kjent som EU-borgerskapet er et begrep som ble introdusert ved Maastricht-traktaten og betegner de rettigheter som hver borger i EUs medlemsland har. Unionsborgerskapet er et supplement til de nasjonale statsborgerskapene og kan ikke erstatte disse. Den eneste måten å oppnå unionsborgerskap på er å bli statsborger i et medlemsland.

Unionsborgerskapets innhold er fastlagt i traktaten om den europeiske unions virkemåte (artikkel 18) og Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter (kapittel V). Unionsborgerskapet gir rett til å bosette seg hvor som helst i EU og å stemme ved valg til Europaparlamentet og ved kommunevalg. Unionsborgerne kan kontakte EUs institusjoner og andre organer direkte, og har rett til å motta svar på et av de offisielle språkene i EU. Unionsborgere som befinner seg utenfor EU har rett til konsulær beskyttelse fra et annet medlemslands ambassade eller konsulat dersom ens eget land ikke har egen representasjon der.

EØS-borgere

Gjennom EØS-avtalen har også statsborgere i EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein visse av rettighetene som unionsborgere har. De er blant annet likestilt med EU-borgere med hensyn til forbudet mot diskriminering av nasjonalitet, likebehandling, gjennomsiktighet og proporsjonalitet for alle offentlige kontrakter med grenseoverskridende interesse. EØS-borgerne har samme rett som EU-borgerne til fri bevegelighet over landegrensene.

Se også

Referanser

  1. ^ Maastrichtavtalen Art 20 Besøkt 26. juni 2012
  2. ^ STAS, Magali (31. januar 2019). «EU-borgerskab | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 27. august 2020. 
  3. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 27. august 2020. 

Eksterne lenker