Direkte anvendelse

I dagens verden er Direkte anvendelse et konstant omtalt tema som berører mennesker i alle aldre og i alle deler av verden. Dens innvirkning går ikke ubemerket hen, og dens relevans er ubestridelig i ulike aspekter av dagliglivet. Både på det personlige og faglige plan har Direkte anvendelse skapt debatt, vært gjenstand for studier og har vakt interesse hos en rekke eksperter. Gjennom historien har Direkte anvendelse utviklet seg og tilpasset seg sosiale, politiske og teknologiske endringer, noe som i betydelig grad har påvirket måten vi møter nåtidens og fremtidens utfordringer. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Direkte anvendelse og analysere dens innflytelse i ulike kontekster, med sikte på å bedre forstå betydningen av den og implikasjonene den har for dagens samfunn.

Direkte anvendelse (engelsk: direct applicability) er et begrep i EU-retten som viser til at visse rettsakter trer i kraft straks de blir kunngjort av Europakommisjonen, og uten at medlemsstatene behøver vedta særskilte lover for gjennomføringen. Reglene sies med et engelsk uttrykk å være self-executing.

Forordninger er rettsakter som er definert i artikel 288 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV). De er almengyldige, bindende i alle enkeltheter og gjelder umiddelbart alle EUs medlemsstater.

Begrepet direkte anvendelse må prinsipielt holdes atskilt fra begrepet direkte effekt, som viser til at en rettsakt kan påberopes av den enkelte unionsborger eller en bedrift i et medlemsland.

Referanser

  1. ^ a b Gundersen, Fridtjof Frank (2002). «Direkte anvendelse og direkte effekt». Introduksjon til EU. Bergen. s. 70. ISBN 8290961197. 
  2. ^ «TEUV, konsolidert utgave» (PDF). Norges regjering. 2012. Besøkt 26. april 2023. 
  3. ^ «EUR-Lex - l14522 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Besøkt 26. april 2023.