Direkte effekt

Å snakke om Direkte effekt er et tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Direkte effekt vært gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. Over tid har Direkte effekt utviklet seg og fått betydning i ulike sammenhenger, noe som har ført til en dypere og mer detaljert analyse av dens betydning og innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Direkte effekt og dens relevans i dag, med tanke på dens innvirkning på kultur, økonomi og politikk, blant andre aspekter.

Må ikke forveksles med Direkte anvendelse.

Direkt effekt er en betegnelse på de deler av EU-retten som kan påberopes av bedrifter og privatpersoner (private rettssubjekter) ved nasjonale domstoler, også uten at rettsreglene er inntatt i den nasjonale lovgivningen.

Det finnes to sider av den direkte effekten, den vertikale og den horisontale.

  • Den direkte vertikale virkningen vedrører forbindelserne mellom private rettssubjekter og landet. Den betyr at privatpersoner kan påberope seg en bestemmelse i EU-retten overfor staten.
  • Den direkte horisontale virkningen vedrører forbindelserne mellom privatpersoner. Den betyr at en privatperson kan påberope seg en bestemmelse i EU-retten over for en annen privatperson.
  • Alt etter hvilken type rettsakt der er tale om, har EU-domstolen akseptert at den enten har full direkte virkning (det vil si både horisontal og vertikal virkning), eller at den har delvis direkte virkning (det vil si kun vertikal virkning).

For at en EU-regel skal ha direkte effekt kreves det at den er ubetinget, det vil si at den kan anvendes uten at det kreves noen kompletterende tiltak eller at kompletterende regler utstedes. Det kreves også at reglenes innhold er noenlunde klart og entydig.

EU-domstolen har første gang i saken om Costa mot ENEL slått fast at en EU-regel med direkte effekt, skal ha forrang fremfor en senere vedtatt nasjonal lov.

Se også

Referanser

  1. ^ a b c Gundersen, Fridtjof Frank (2002). Introduksjon til EU. Sandvika: Fr. Fr. Gundersen. s. 70. ISBN 82-90961-19-7. OCLC 1028323891. 
  2. ^ Gundersen, Fridtjof Frank (2010). EU, etter Lisboa-traktaten : institusjoner, rettssystem og rettsregler (1. utgave utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-40145-7. OCLC 689552130. 
  3. ^ «EUR-Lex - l14547 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Besøkt 25. april 2023. 
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot