I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Gemser, og utforske dens mange fasetter og aspekter som gjør den så relevant i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Gemser vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi undersøke dens innflytelse på ulike områder, så vel som dens implikasjoner på individuelt og kollektivt nivå. Vi vil lære eksperters meninger om emnet og synspunktene til de som opplever nærværet av Gemser tett i hverdagen. Hvilken hemmelighet er skjult bak Gemser? Hva er dens relevans i den nåværende konteksten? Disse og andre spørsmål vil bli behandlet i denne artikkelen, som søker å gi et helhetlig perspektiv på en problemstilling av stor betydning i dagens samfunn.
Gemser | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Rupicapra Blainville, 1816 | |||
Populærnavn | |||
gemser, klippegeiter | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Klovdyr | ||
Familie | Kvegfamilien | ||
Tribus | Sauer og geiter | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2 | ||
Habitat: | terrestrisk, steile montane regioner | ||
Utbredelse: | Sør-Europa, Lilleasia og Kaukasus | ||
Inndelt i | |||
|
Gemser (Rupicapra) er en slekt som inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) og er en del av kvegfamilien (Bovidae). Gemsene er utbredt fra fjellene i det nordvestre Nord-Spania og langs nordkysten av Middelhavet tvers igjennom Sør-Europa via Alpene og andre fjellkjeder til fjellene i Lilleasia og de fjellrike områdene mellom Svartehavet og Kaspihavet. Her regner vi med to arter med i alt ti taxa.
Mange regner med to arter av gemser og flere underarter til hver av disse, blant annet IUCNs rødliste. Det er imidlertid ingen konsensus omkring antallet arter og underarter, i det noen autoriteter regner flere av underartene som selvstendige arter og andre som kun lokale variasjoner. Dette gjelder blant annet i de to oppslagsverkene Handbook of the Mammals of the World og feltguiden Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives.
Gemser blir i noen grad også kalt klippegeiter, som er en direkte oversettelse av det vitenskapelige slektsnavnet Rupicapra (av lat. rupes som betyr klippe og capra som betyr geit).
Gemser er slanke, hurtige, lette på foten og relativt langbeite antilope-lignende geitedyr med svært karakteristiske horn, som er slanke og vokser opp og lett framover fra det fremre skalletaket og ender i en karakteristisk bakovervendt krok ytterst. Og begge kjønn bærer horn, men geitas horn er typisk tynnere enn bukkens. Gemsene har også svært kort hale, typisk 3–4 cm lang. Likeledes har hodet ei karakteristiske bred mørk stripe på hver side av mulepartiet, som renner fra nesen og oppover langs neseryggen, gjennom øynene og opp mot ørene. Pelsfargen varierer i ulike brune nyanser, fra blekbrun og rødbrun til mørk og nesten sort. Fargen på neseryggen, kinnene og strupen er alltid lys eller lysere enn resten av dyret. Hos noen underarter er også framparten ofte lysere enn bakparten. Ekstremitetene er kan variere fra mørke til lyse, avhengig av underart. Sommerpelsen er dessuten nesten alltid lysere, ofte betydelig, enn vinterpelsen.
En undersøkelse publisert i 2008 slo fast, at gemser sjelden var å finne i zoologiske hager og lignende institusjoner i Europa. Generelt anses gemser som vanskelig å holde i slike institusjoner, fordi de er veldig følsomme for høye temperaturer, men svært motstandsdyktige mot lave temperaturer. München Zoo var på dette tidspunktet den eneste zoologiske institusjonen i Europa som hold en gruppe med gemser (R. pyrenaica ornata).
Gemser er utbredt fra Pyreneene og De franske Alpene østover via Alpene og Apenninene, gjennom fjellene på Balkan, Tatrafjellene, Karpatene, De pontiske fjell, og til fjellmassivene i Kaukasus. Én art (R. r. rupicapra) har dessuten blitt introdusert til Argentina, Tsjekkia og New Zealand, men vi kjenner ikke utbredelsen.
Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013) og IUCNs rødliste.