I denne artikkelen vil vi utforske temaet Kirkeåret fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Kirkeåret er et tema som har fått aktualitet de siste årene på grunn av sin innvirkning på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige dimensjonene til Kirkeåret, dens historie, dens implikasjoner i dag og mulige anslag for fremtiden. I tillegg vil vi fordype oss i meninger og refleksjoner fra eksperter på området, samt erfaringene til de som har blitt direkte berørt av Kirkeåret. Til syvende og sist er målet vårt å tilby et omfattende og berikende syn på dette emnet, i håp om å fremme dialog og forståelse blant leserne våre.
Liturgiske farger i kirkeåret | ||
---|---|---|
Den katolske kirke første kolonne,
Den norske kirke andre kolonne | ||
1. søndag i advent | ||
2. s. i advent | ||
3. s. i advent | ||
4. s. i advent | ||
Julaften | ||
Julenatt, juledag | ||
Andre juledag (stefanusdagen) | ||
Romjulssøndag | ||
Nyttårsaften | ||
Nyttårsdag (Jesu navnedag) | ||
Kristi åpenbaringsdag | ||
2. s. i åpenbaringstiden | ||
3. s. i åpenbaringstiden | ||
4. s. i åpenbaringstiden | ||
5. s. i åpenbaringstiden | ||
6. s. i åpenbaringstiden | ||
Såmannssøndag | ||
Kristi forklarelsesdag | ||
Fastelavnssøndag | ||
Askeonsdag | ||
1. s. i fastetiden (Invocavit) | ||
2. s. i fastetiden (Reminiscere) | ||
3. s. i fastetiden (Oculi) | ||
4. s. i fastetiden (Lætare) | ||
Maria budskapsdag | ||
Palmesøndag | ||
Skjærtorsdag | ||
Langfredag | ||
Påskenatt, påskedag | ||
2. påskedag | ||
2. s. i påsketiden (Quasimodo genisis) | ||
3. s. i påsketiden (Misericordia) | ||
4. s. i påsketiden (Jubilate) | ||
5. s. i påsketiden (Cantate) | ||
6. s. i påsketiden (Rogate) | ||
Kristi himmelfartsdag | ||
Søndag før pinse (Exaudi) | ||
Pinseaften | ||
Pinsedag | ||
2. pinsedag | ||
Treenighetssøndag | ||
2. s. i treenighetstiden | ||
3. s. i treenighetstiden | ||
4. s. i treenighetstiden | ||
5. s. i treenighetstiden | ||
Aposteldagen / 6. s. i treenighetstiden | ||
7. s. i treenighetstiden | ||
Olavsdagen/olsok | ||
8. s. i treenighetstiden | ||
9. s. i treenighetstiden | ||
10. s. i treenighetstiden | ||
11. s. i treenighetstiden | ||
12. s. i treenighetstiden | ||
13. s. i treenighetstiden | ||
Vingårdssøndag / 14. s. i treenighetstiden | ||
15. s. i treenighetstiden | ||
16. s. i treenighetstiden | ||
17. s. i treenighetstiden | ||
18. s. i treenighetstiden | ||
19. s. i treenighetstiden | ||
20. s. i treenighetstiden | ||
21. s. i treenighetstiden | ||
22. s. i treenighetstiden | ||
23. s. i treenighetstiden | ||
Bots- og bønnedag | ||
Allehelgensdag | ||
24. s. i treenighetstiden | ||
25. s. i treenighetstiden | ||
26. s. i treenighetstiden | ||
27. s. i treenighetstiden | ||
Domssøndag / Kristi kongedag |
Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager. Kalenderen er strukturert rundt Jesu liv og gjerning, som gjenoppleves hvert år. Bibelske tekster er valgt ut med tanke på denne strukturen og de ulike tidene har en liturgisk farge tilordnet seg som skal gjenspeile dens spesielle karakter. Se også artikler om de enkelte høytidene og dagene for mer detaljerte opplysninger. Vanlige latinske betegnelser står i kursiv.
Det som styrer de bevegelige helligdagene er påsketidspunktet. Påskedag er definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Den har blitt utregnet noe forskjellig i ulike land, blant annet valgte Danmark-Norge (etter anbefaling fra astronomen Ole Rømer) å følge de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn og fullmåne i perioden 1700-1776, framfor å følge liturgisk påske som blir utregnet etter en bestemt formel, «påskeformelen». (Det eneste året hvor dette gjorde praktisk utslag var dog i 1744.)
Fra Trefoldighet og fram til 1. søndag i advent ble tidligere alle søndager regnet fra denne dagen. Idag teller man søndager i Treenighetstiden.