I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og implikasjonene av Reservepolitiet på det moderne samfunnet. Fra dens fremvekst til dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, har Reservepolitiet spilt en avgjørende rolle i å forme ulike felt, som politikk, økonomi, teknologi og kultur. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Reservepolitiet har utviklet seg over tid og hvordan det har formet oppfatninger og handlinger til mennesker rundt om i verden. I tillegg vil vi ta for oss kontroversene og debattene som Reservepolitiet har generert, samt dens potensielle innvirkning i fremtiden. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og innsiktsfullt syn på Reservepolitiet og dets betydning i dagens samfunn.
Reservepolitiet, på folkemunne ofte kalt polititroppene, var en norsk militær organisasjon i Sverige under andre verdenskrig. Nærmere 15 000 norske flyktninger var innrullert i Reservepolitiet, som ble satt inn i tjeneste ved frigjøringen av Norge etter krigen. «Reservepolitiet» var en bevisst misvisende betegnelse for norske hæravdelinger. Tilsvarende ble kystartillerister kalt «havnepoliti».
Reservepolitiet på 13 000 mann utgjorde «Polititroppene» sammen med Rikspolitiet, en politistyrke på 1500 mann som også ble opptrent i Sverige og som i overgangsperioden etter krigen skulle løse vanskelige ordensoppgaver og danne stammen i en ny politietat.
Etter det nasjonalsosialistiske Tysklands angrep på Norge 9. april 1940, ble den norske hæren tvunget til å kapitulere etter to måneders kamp. Det militære utstyret ble da overtatt av tyskerne, bortsett fra det vesle som de norske flyktningene fikk med seg til integreringsleirene i Sverige.
Under krigen flyktet 50-60 000 norske menn og kvinner til det nøytrale Sverige. Blant disse flyktningene ble det rekruttert, utdannet og utrustet en helt ny norsk hær. Ved krigens slutt omfattet styrkene omkring 13 500 mann klare til innsats på divisjonsnivå og enda noen tusen som var under opplæring. Dette ble gjennomført etter en avtale mellom den norske eksilregjeringa i England og den svenske samlingsregjeringa under statsminister Per-Albin Hansson.
Fordi det å opprette utenlandske kampstyrker i Sverige stod i strid med den nøytralitetserklæringa som Sverige hadde gitt ved krigsutbruddet mellom Tyskland og de allierte vestmaktene i september 1939, ble det lagt ned en stor innsats på å skjule den virkelige hensikten med organiseringa og omfanget av arbeidet.
Fra 12. januar 1945 deltok politistyrkene i frigjøringa av Finnmark. I mai samme år ble mannskapene, med forsyninger for omkring én måned, overført til Norge for å hjelpe til med lov og orden etter frigjøringsdagen og arrestere tyskere og de som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten.
På liknende måte ble det opprettet danske styrker i Sverige fra november 1943. Organiseringa av Den Danske Brigade, også kalt Danforce, gikk imidlertid saktere fordi det ikke fantes en dansk eksilregjering og det var færre flyktninger fra Danmark. Mot slutten av krigen omfattet brigaden likevel 3500 mann.
Polistroppenes udannelsesleier varierte noe over tiden, men blant annet ble følgemde steder berørt: