Christopher Borgersen Hoen
I den neste artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Christopher Borgersen Hoen. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Christopher Borgersen Hoen vært gjenstand for studier og interesse for ulike disipliner. Gjennom historien har Christopher Borgersen Hoen spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket så forskjellige aspekter som kultur, økonomi, politikk og teknologi. Gjennom omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Christopher Borgersen Hoen, fra dets mest grunnleggende aspekter til dets mest moderne implikasjoner. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise som vil føre deg til bedre å forstå viktigheten og betydningen av Christopher Borgersen Hoen i dagens verden.
| Christopher Borgersen Hoen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. aug. 1767 Øvre Eiker kommune | ||
| Død | 17. mai 1845 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Borger Christophersen Hoen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845 samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud.
Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (1739-1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (1744-1828).
Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nielsen Hauge. Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere ham. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver, mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet. I 1791 overtok han etter faren gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, en storgård med mange husmannsplasser.
I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. De to andre representantene fra amtet var sogneprest Frederik Schmidt og fogd Johan Collett.
I 1822 kjøper han seg inn som deleier av herregården Fossesholm. Senere flyttet han tilbake til farsgården Vollstad. Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann.
17. mai 1845, på dagen 31 år etter han var med og la grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård.
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 386
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Christopher_Hoen, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 387
- ^ a b c d Christopher Borgersen Hoen fra Norsk biografisk leksikon
- ^ Christopher Borgersen Hoen Arkivert 30. april 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
Litteratur
- Einar Sørensen: Christopher Borgersen Hoen og gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 208-211. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
- Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans allegoriske segl på side 466
Eksterne lenker
- (en) Christopher Borgersen Hoen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata