I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Emanuel de Thygeson, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike aspekter av dagens samfunn. Emanuel de Thygeson har vært gjenstand for studier og interesse i mange år, både for sin historiske relevans og for sin innflytelse i samtiden. Gjennom de neste linjene vil vi analysere i dybden de ulike aspektene som gjør Emanuel de Thygeson til et tema for debatt og refleksjon, samt dens relevans i ulike sammenhenger og scenarier. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Emanuel de Thygeson satt et dypt preg på folks liv, og det er viktig å forstå betydningen for å bedre forstå verden rundt oss.
Emanuel de Thygeson | |||
---|---|---|---|
Født | 19. apr. 1772 Horsens (Danmark) | ||
Død | 16. mai 1860 (88 år) Zürich (Sveits) | ||
Beskjeftigelse | Dommer, amtmann, godseier | ||
Embete |
| ||
Far | Thyge Jesper de Thygeson | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Våpenskjold | |||
Nicolai Emanuel de Thygeson (1772–1860) eller Niels Emanuel de Thygeson var en danskfødt norsk jurist, amtmann og godseier. Han var godseier på Bygholm ved Horsens i Danmark, og eier av Nordre Skøyen hovedgård i Christiania (Oslo). Han var amtmann i Hedmark 1802–04, amtmann i Nedenes (Aust-Agder) og stiftsamtmann i Agder 1804–10 og stiftsamtmann i Akershus 1813. Etter 1814 levde han som godseier i Danmark til 1828, i Christiania til 1841 og deretter utenfor Norden.
Han huskes blant annet for sin innsats for kornforsyningen til Norge i nødsårene etter 1807.
Faren var fra en handelsfamilie, og ble adlet i 1776. Emanuel de Thygeson tok artium i 1792, ble cand.jur. i 1797, og arbeidet som viselandsdommer over Sjælland og Møn fra 1799. Thygeson kom til Norge som var amtmann i Hedmark fra 1802. I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Nedenes/Aust-Agder og stiftsamtmann i Agder, med sete i Kristiansand. Fra 1812 til 1813 var han stiftsamtmann i Christiania og Akershus. Han var medlem av Overprovideringskommisjonen 1812–1814. I 1814 trakk han seg tilbake fra offentlige stillinger for å ivareta sine eiendommer.
Han giftet seg i 1805 med Lovise Pløen (1785-1880), datter av kjøpmannen Jørgen Pløen. Som godseier var han bl.a. eier av Nordre Skøyen hovedgård, og av Bygholm i Danmark. Han arvet også herregården Mattrup, et stamhus i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821 og 1828).
Under Kanonbåtkrigen mellom England og Danmark-Norge fra 1807 engasjerte han seg i kaperfart, og beskrives som «muligens landets tredje største kaperreder».
Han gikk konkurs i 1820-åra, og mistet både Bygholm og Mattrup i 1829–1830. Han bodde på Nordre Skøyen til 1841. Da solgte han gården og bodde utenlands de siste 19 årene av livet: Paris, Roma, Lausanne og til slutt ved Zürich, hvor han døde 1860.
Mens han bodde i Christiania eide han maleriet av Jan van Huysum som inspirerte Henrik Wergeland til diktet Jan van Huysums Blomsterstykke. I Kristiansand har den gamle Lundsbroa navnet «Thygesons minde» etter ham. I Oslo finnes Thygesons vei på Østensjø. En gatestrekning på Sandaker het tidligere Thygesons gate.