I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Anders Rambech i ulike kontekster og situasjoner. Fra dens innflytelse på det teknologiske feltet til dens effekter på dagens samfunn, har Anders Rambech vist seg å være et tema med stor relevans og betydning. Opp gjennom historien har Anders Rambech spilt en avgjørende rolle i å forme verden vi lever i, og dens betydning er fortsatt gjenstand for debatt og refleksjon på ulike kunnskapsfelt. Gjennom en detaljert og omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Anders Rambech og dens innvirkning på nåtid og fremtid.
Anders Rambech | |||
---|---|---|---|
Født | 2. sep. 1767 Kvikne | ||
Død | 14. sep. 1836 (69 år) Meldal | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Rambech (født 2. september 1767 i Kvikne i nåværende Tynset kommune, død 14. september 1836 i Meldal) var en norsk embetsmann, politiker og eidsvollsmann.
Rambech var sønn av Ola Graneng, husmann under Vollan og pliktsfut ved Kvikne kobberverk. Han arbeidet som kontorist hos sorenskriveren i Orkdal i 1783. Ti år senere ble han uteksaminert jurist og ble fullmektig hos sorenskriveren samme år. Fra 1800 ble han selv sorenskriver i Orkdal. Han var representant for Søndre Trondhjems amt på Riksforsamlingen i 1814 og representerte da Selvstendighetspartiet. Han var stortingsrepresentant i fem perioder, 1815–1817, 1818–1820, 1824–1826, 1827–1829 og 1830–1832. Han fungerte som president i Odelstinget i flere perioder.
Han bodde på gården Syrstad i Meldal, og døde der. Hovedbygningen og tingstuen fra Rambechs tid er fortsatt bevart, men tingstuen ble i 1848 flyttet til Gjevilvasshytta i Oppdal.