I dagens verden er Georg Burchard Jersin et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. I årevis har Georg Burchard Jersin fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster fra forskjellige felt, som har forsøkt å forstå og analysere implikasjonene i samfunnet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Georg Burchard Jersin vært gjenstand for debatter og refleksjoner som har beriket kunnskapen om dette fenomenet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Georg Burchard Jersin, dens utvikling over tid, og dens betydning i den nåværende konteksten. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi søke å avklare de ulike aspektene som gjør Georg Burchard Jersin til et studie- og diskusjonsverdig tema.
Georg Burchard Jersin | |||
---|---|---|---|
Født | 20. jan. 1767 Leikanger | ||
Død | 5. okt. 1827 (60 år) | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Bergen Katedralskole | ||
Barn | Jacob Christian Jersin | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Georg Burchard Jersin (født 20. januar 1767 i Leikanger, død 5. oktober 1827 på Voss prestegård) var sogneprest og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Han overtok embetet på Voss fra sin far 1808. Jersin representerte Søndre Bergenhuus Amt.
Jersin stemte med selvstendighetspartiet.. Han tok ordet trolig bare to ganger. I den turbulente situasjon rundt Eidsvollsgarantien holdt han et patrotisk innlegg. Han tok også ordet 17. mai, mot å utsette kongevalget.
Han var gift med sin stesøster, Maren Finde Pedersdatter Rafn.
Jersins hjem i 1814, Voss prestegård, ble totalt ødelagt under bombingen av Voss i april 1940.