Elling Olsson Walbøe
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Elling Olsson Walbøe, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra sin innflytelse på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, har Elling Olsson Walbøe spilt en grunnleggende rolle i vår utvikling som individer og som kollektiv. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens utvikling over tid, fra dens begynnelse til i dag, og reflektere over dens betydning i fremtiden. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Elling Olsson Walbøe fra ulike perspektiver, og fremheve dens relevans på områder som kultur, politikk, vitenskap og teknologi. Uten tvil fortsetter Elling Olsson Walbøe å være et tema for interesse og debatt i dag, og gjennom denne artikkelen har vi tenkt å fordype oss i dens mening og betydning i dagens samfunn.
| Elling Olsson Walbøe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. mai 1763 Ørskog | ||
| Død | 13. des. 1831 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker, byggmester | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Elling Olsson Walbøe eller Elling Olsen Valbø (født 26. mai 1763, død 13. desember 1831) var en gårdbruker, byggmester, eidsvollsmann og stortingsmann fra Ørskog i Møre og Romsdal. Han tok senere navnet Elling Olsson Lande.
Valbø var gårdbruker på farsgården Valbø i Ørskog fra 1780. Han kjøpte senere gården Nedre-Lande, også den i hjembygda, flytta dit og tok gårdsnavnet Lande. Ved siden av gårdsdrift var han byggmester og bygde blant annet Innvik kirke i nåværende Stryn kommune i 1824 og Ørskog kirke i 1807 (flyttet til Leikong, begge åttekantet. Han ledet arbeidet med oppføring av den åttekantede kirken på Hareid (revet 1876).
Han var forlikskommissær i Ørskog fra 1799 til 1827. I 1814 ble han valgt til 3. utsending fra Romsdals amt til riksforsamlingen på Eidsvoll. På riksforsamlingen var han først og fremst engasjert i hjertesakene til bøndene. Sammen med fem andre bønder gjorde han fremlegg om å selge kirkegodset og bruke pengene som grunnkapital til en norsk sentralbank. Den samme gruppen av bønder stod også bak et forslag om å gjeninnføre og grunnlovsfeste odelsretten. I spørsmålet om selvstendighet kontra union stemte Valbø med unionspartiet sammen med sin kollega fra Romsdals amt, Jens Stub.
Ved valget til det første stortinget 1814 ble Valbø valgt som 2. representant. For stortinget 1815-16 var han 2. vara.
I 1814 var han bosatt på Nedre Lande i Ørskog. Tunet var den gang et klyngetun med hele sju bruk.
Referanser
Kilder
- Biografi fra Eidsvoll 1814
- Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 433-434. ISBN 978-82-02-44564-4
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
- Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 920
- Biografisk informasjon om Elling Olsson Walbøe , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata