I dag ønsker vi å snakke om Teis Lundegaard, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Teis Lundegaard er et tema som genererer motstridende meninger og som har vært gjenstand for debatt på ulike områder. Dens betydning ligger i innvirkningen den har på dagens samfunn og hvordan den påvirker folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Teis Lundegaard, og analysere implikasjonene og relevansen i dag. Uten tvil er Teis Lundegaard et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli grundig forstått.
Lundegaard kom fra fattige kår, men gjorde det etter hvert godt innen handel langs kysten mellom Christiania og Bergen. Han var en frittalende mann uten særlig respekt for embedsmenn og andre øvrighetspersoner. Han hadde nærmest blitt folkehelt etter sin heroiske innsats mot engelske skip under Napoleonskrigene. I nødsårene var han også kjent som en hjelpsom mann med hjertelag. Bibelen kunne han visstnok utenat. Lundegaard var gift med sitt søskenbarn og sammen hadde de ti barn, to av dem døde tidlig.
Hans hus i Lyngdal er fortsatt bevart, selv om det er sterkt ombygd.
Lundegaard på riksforsamlingen
Han ble den første bonden som grep ordet i en debatt, og i de seks ukene forsamlingen varte, var han av de mest snakkesalige. Lundegaard var en av de som var negative til å tillate jøder i riket. Han bidro i debatten om jødene i Norge blant annet ved å rope at alle de som ikke ønsket jøder i riket skulle reise seg. Også i spørsmålet om hva som skulle avgjøre om man fikk stemmerett deltok han. Han gikk også hardt imot at stemmeretten skulle være basert på hvor mye eiendom en eide. «Det er ikke skatten, men mannen som skal tale på tinget» uttalte han.
Frans Arne Stylegard: Teis Lundegaard og gården Lundegård i Lyngdal, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 345 - 348. ISBN 978-82-02-44564-6
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814