I dagens verden er Det europeiske atomenergifellesskap et tema som skaper mye interesse og debatt. I flere tiår har Det europeiske atomenergifellesskap vært gjenstand for studier og forskning på ulike felt, og gitt opphav til en stor mengde informasjon og meninger om saken. Betydningen av Det europeiske atomenergifellesskap gjenspeiles i dens innflytelse på samfunnet og dens innvirkning på våre daglige liv. Gjennom denne artikkelen foreslår vi å analysere og diskutere ulike aspekter knyttet til Det europeiske atomenergifellesskap, for å gi en bred og berikende visjon om dette svært relevante emnet.
Det europeiske atomenergifellesskap | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 25. mars 1957 | ||
Hovedkontor | Brussel | ||
Medlemskap | The ITER Organization | ||
Nettsted | www.euratom.org | ||
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) er ett av de tre fellesskapene som inngikk i De europeiske fellesskap (EF), EUs første søyle. Euratom-traktaten ble undertegnet 25. mars 1957, som en av de to Roma-traktatene
Det opprinnelige formål med Euratom var å samordne fremstilling og utnyttelse av fredelig atomkraft, å skape et felles marked (som ennå ikke er fullført) og å etablere kontroll av kjerneindustrien (tilgangen til teknologi og brennstoff og teknisk sikkerhet).
For den felles forskning stilte EU for perioden 2019–2020 til rådighet ca. 770,2 millioner euro. Hovedpunkter i forskningen har vært fusjonsforskning, kjernespaltning og strålevern. Et eksempel på den felles kjerneenergiforskningen er ITER, et energiprosjekt for bygging av en tokamakreaktor til forskningsbruk. I dette prosjektet deltar også blant andre USA, Kina og en rekke utviklingsland.
Det er etablert to byråer i EU for å koordinere forskning på atomenergi og sikre at tilgangen av atomenergi er sikker og at den er tilstrekkelig. Euratom Supply Agency (ESA) og Fusion for Energy (F4E). Disse samarbeider med andre byråer som Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) og EUs energibyrå (ACER). Innenfor EU-området finnes det fremdeles 130 operative atomreaktorer fordelt på 14 medlemsland.
Signert I kraft Dokument |
1948 1948 Brüssel-traktaten |
1951 1952 Paris-traktaten |
1954 1955 Parisavtalene |
1957 1958 Roma-traktaten/ Euratom-traktaten |
1965 1967 Fusjons-traktaten |
1975 Rådets første møte |
1986 1987 Enhetsakten |
1992 1993 Maastricht-traktaten |
1997 1999 Amsterdam-traktaten |
2001 2003 Nice-traktaten |
2007 2009 Lisboa-traktaten |
||||||||||
Den europeiske unions tre søyler: | |||||||||||||||||||||
De europeiske fellesskap (EF): | |||||||||||||||||||||
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) | |||||||||||||||||||||
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) | Utløpt i 2002 | Den europeiske union (EU) | |||||||||||||||||||
Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) | Det europeiske fellesskap | ||||||||||||||||||||
TREVI | De rettslige- og indre anliggender (RIA) | ||||||||||||||||||||
Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS) | |||||||||||||||||||||
Det europeiske politiske samarbeid (EPS) | Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) | ||||||||||||||||||||
Vestunionen (WU) | Den vesteuropeiske union (WEU) | ||||||||||||||||||||
Utløpt i 2011 | |||||||||||||||||||||
Artikkelserien om Den europeiske unions institusjoner og forfatning |
|
|