I den neste artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Eurovision Song Contest 1971. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Eurovision Song Contest 1971 vært gjenstand for studier og interesse for ulike disipliner. Gjennom historien har Eurovision Song Contest 1971 spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket så forskjellige aspekter som kultur, økonomi, politikk og teknologi. Gjennom omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Eurovision Song Contest 1971, fra dets mest grunnleggende aspekter til dets mest moderne implikasjoner. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise som vil føre deg til bedre å forstå viktigheten og betydningen av Eurovision Song Contest 1971 i dagens verden.
Eurovision Song Contest 1971 | |
---|---|
Datoer | |
Finale: | 3. april 1971 |
Vertskap | |
Sted: | Gaiety Theatre, Dublin, Irland |
Programleder: | Bernadette Ní Ghallchóir |
Sjefdirigent: | Colman Pearce |
Regi: | Tom McGrath |
Konkurransesjef: | Clifford Brown |
Kringkaster: | Raidió Teilifís Éireann (RTÉ) |
Deltakelse | |
Deltakere: | 18 |
Vinner: | Monaco «Un banc, un arbre, une rue» Séverine |
Debuterte: | Malta |
Tilbake: | Finland Norge Portugal Sverige Østerrike |
Kart over deltakere
Deltakere Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 1970 1972 ► |
Eurovision Song Contest 1971 var den 16. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 3. april 1971 i Gaiety Theatre i Dublin i Irland som følge av landets seier året før, med Dana og «All Kinds of Everything». Dette var første gang Irland sto vertskap for konkurransen. Programleder var Bernadette Ní Ghallchóir.
Etter boikotten året før, var Norge, Sverige, Finland, Portugal og Østerrike tilbake. I tillegg debuterte Malta, slik at deltakerantallet steg til 18 land – det høyeste på fem år.
EBU innførte en ny avstemningsordning dette året. Hvert deltakerland hadde to dommere på plass i Dublin, én dommer under 25 år og én over 25 år. Dommerne vurderte de andre landenes bidrag med poeng fra 1 til 5.
Monaco vant sin første og hittil eneste seier med «Un banc, un arbre, une rue», fremført av franske Séverine. Spania ble nummer to, mens Tyskland endte på tredjeplass. Storbritannia og Italia utgjorde resten av topp fem. Norge var representert av 15 år gamle Hanne Krogh som sang Arne Bendiksens «Lykken er». Det norske bidraget endte nest sist med 65 poeng.
Etter seieren med «All Kinds of Everything» og Dana året før, var Irland vertskap for første gang. Den irske kringkasteren RTÉ la konkurransen til Gaiety Theatre i hovedstaden Dublin, et teater som åpnet dørene i 1871. RTÉ hadde fremdeles ikke gått fullt over til farge-tv, og arrangementet gjorde at den irske kringkasteren måtte investere i nytt farge-tv-utstyr. Eurovision Song Contest ble kanalens andre store utomhus-produksjon i farger. Det var bare rundt 700 publikumsplasser under sendingen, og de fleste plassene var reservert for presse og delegater. Over 200 journalister dekket arrangementet, inkludert fra Chile og det sovjetiske nyhetsbyrået TASS.
De fem landene som boikottet finalen året før, var tilbake igjen. I tillegg debuterte Malta, og 18 land stilte i konkurransen. Dette var tangering av rekorden fra 1965 og 1966. EBU innførte flere nye regler for konkurransen, blant annet var det nå tillatt med grupper og inntil seks personer på scenen. Tidligere var kun solister og duoer tillatt. Regelen om maksimalt seks personer på scenen er fremdeles gjeldende. Hvert deltakerland måtte også produsere en musikkvideo med sitt bidrag. Alle land måtte deretter vise alle musikkvideoene på fjernsyn i forkant av finalen – ikke ulikt NRKs nåværende Adresse-programmer.
Et nytt avstemningssystem var også på plass. Hvert deltakerland hadde nå to lekdommere på plass i Dublin, og hver av dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Dette systemet ble også brukt i 1972 og 1973.
Konkurransen ble overført direkte fra Gaiety Theatre lørdag 3. april 1971 klokken 21.45–23.31 (norsk tid). Sendingen startet med en video av et par som ble fraktet til Gaiety Theatre i en karjol. Deretter ønsket programleder Bernadette Ní Ghallchóir velkommen på irsk, fransk og engelsk. Også dette året ble hvert land introdusert med en postkortfilm med bilder fra hjemlandet. 29 land overførte sendingen som varte i 1 time og 46 minutter.
Deretter fremførte de 18 landene sine sanger. Det belgiske bidraget «Goeiemorgen, morgen» skulle egentlig ha vært fremført av duoen Nicole og Hugo, men Nicole ble syk et par dager før finalen. I stedet steppet Jacques Raymond og Lily Castel inn kort tid før finalen.
Pausenummeret var en kortfilm med dansere og sangere, filmet i Bunratty Castle på Irlands vestkyst.
Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1971
Norge var tilbake etter å ha boikottet finalen året før. Vinneren av den norske finalen ble 15 år gamle Hanne Krogh med «Lykken er», skrevet av Arne Bendiksen. Egil Monn-Iversen hadde ledet orkesteret under den norske finalen, men hadde ikke anledning til å reise til Dublin. I stedet trådte låtskriveren Arne Bendiksen inn og debuterte som dirigent.
To av jurymedlemmene fra den norske finalen, Sten Fredriksen og Liv Usterud, ble plukket ut som Norges to dommere til den internasjonale finalen. Sverre Christophersen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Det var ingen nasjonale poengopplesere dette året, i stedet avga landenes jurymedlemmer poengene sine direkte under sendingen.
Norges bidrag var det 18. og siste bidraget ut på scenen, og Hanne Krogh stilte i hvit ballkjole og med paraply. Norge fikk 65 poeng og en nest sisteplass. Krogh skulle imidlertid komme sterkt tilbake i konkurransen 14 år senere, da hun og Elisabeth Andreassen som gruppen Bobbysocks vant Norges første seier med «La det swinge». Hun deltok også i Eurovision Song Contest 1991 som del av gruppen Just 4 Fun.
Som et ledd i å fornye konkurransen hadde EBU vedtatt et nytt avstemningssystem dette året. Hver deltakerland stilte med to dommere som var på plass i Dublin. Den ene dommeren måtte være under 25 år, og den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom de to dommerne. Dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Hvert land ga dermed mellom 2 til 10 poeng til hvert av de andre landene. Et land kunne dermed få minimum 34 poeng, og maksimalt 170 poeng. Landenes juryer dømte svært ulikt, for eksempel delte Luxembourg bare ut 43 poeng, mens Frankrike delte ut hele 107. Dette gjorde det mulig å stemme taktisk, ved å dele ut få poeng og håpe å få mange tilbake. Etter finalen kom pressen også med påstander om poengbytting og bestikkelser av jurymedlemmer. Tross dette ble samme ordning brukt de to påfølgende årene. Clifford Brown var EBUs overoppsynsmann for avstemningen.
Under avstemningen stemte tre og tre land om gangen, direkte fra scenen. Hvert jurymedlem avga poengene sine for åpen skjerm ved å vippe opp små tavler påført den respektive poengsummen. Poengene for de seks dommerne fra tre land ble deretter summert og plottet inn i den elektroniske poengtavlen. I begynnelsen av avstemningen tok Italia en tidlig ledelse, med Spania, Storbritannia og Tyskland bak. Etter to avstemningsrunder lå Monaco på en femteplass, og halvveis i avstemningen klatret Monaco til en tredjeplass, like bak Spania og Italia. I siste halvdel fikk Monaco høye poeng fra dommerne, inkludert full pott fra både Sverige og Norge.
Til slutt vant Monaco med 128 poeng, 12 poeng foran Spania på andreplass. Selv om «Un banc, un arbre, une rue» representerte Monaco, var det et helfransk lag som sto bak; både Séverine og de to låtskriverne var franske. Séverine hevdet også at hun ikke engang hadde satt sine føtter i Monaco, noe som ikke stemmer. Hun var nemlig i Monte Carlo for å spille inn forhåndsvideoen til sangen. Med seg på scenen hadde Séverine fire mannlige støttevokalister som nynnet melodien mens Séverine sang versene. Dette var Monacos første og eneste seier i konkurransen, og sangen fikk en betydelig kommersiell suksess i Europa etter konkurransen.
Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.
Startnr. | Land | Artist | Sang | Språk | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
01 | Østerrike | Marianne Mendt | «Musik» | Tysk | Musikk | 16 | 66 |
02 | Malta | Joe Grech | «Marija l-Maltija» | Maltesisk | Den maltesiske Maria | 18 | 52 |
03 | Monaco | Séverine | «Un banc, un arbre, une rue» | Fransk | En benk, et tre, en gate | 1 | 128 |
04 | Sveits | Peter, Sue og Marc | «Les illusions de nos vingt ans» | Fransk | Illusjonene av tjueårene våre | 12 | 78 |
05 | Tyskland | Katja Ebstein | «Diese Welt» | Tysk | Denne verden | 3 | 100 |
06 | Spania | Karina | «En un mundo nuevo» | Spansk | I en ny verden | 2 | 116 |
07 | Frankrike | Serge Lama | «Un jardin sur la terre» | Fransk | En hage på jorden | 10 | 82 |
08 | Luxembourg | Monique Melsen | «Pomme, pomme, pomme» | Fransk | Eple, eple, eple | 13 | 70 |
09 | Storbritannia | Clodagh Rodgers | «Jack in the Box» | Engelsk | Troll i eske | 4 | 98 |
10 | Belgia | Lily Castel og Jacques Raymond | «Goeiemorgen, morgen» | Nederlandsk | God morgen, morgen | 14 | 68 |
11 | Italia | Massimo Ranieri | «L'amore è un attimo» | Italiensk | Kjærligheten er et øyeblikk | 5 | 91 |
12 | Sverige | Family Four | «Vita vidder» | Svensk | Hvite vidder | 6 | 85 |
13 | Irland | Angela Farrell | «One Day Love» | Engelsk | En dag kjærlighet | 11 | 79 |
14 | Nederland | Saskia og Serge | «Tijd» | Nederlandsk | Tid | 6 | 85 |
15 | Portugal | Tonicha | «Menina do alto da serra» | Portugisisk | Jenta på toppen av fjellet | 9 | 83 |
16 | Jugoslavia | Krunoslav «Kićo» Slabinac | «Tvoj dječak je tužan» (Твој дјечак је тужан) | Serbokroatisk | Gutten din er trist | 14 | 68 |
17 | Finland | Markku Aro og Koivistolaiset | «Tie uuteen päivään» | Finsk | Veien til en ny dag | 8 | 84 |
18 | Norge | Hanne Krogh | «Lykken er» | Norsk | – | 17 | 65 |
Artist | Land | Deltok |
---|---|---|
Jacques Raymond | Belgia | 1963 |
Katja Ebstein | Tyskland | 1970 |
Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.
Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Østerrike | 3 | 5 | 2 | 7 | 2 | 3 | 2 | 3 | 3 | 6 | 4 | 6 | 3 | 5 | 4 | 3 | 5 | 66 | 16 | |
Malta | 4 | 2 | 2 | 3 | 5 | 3 | 2 | 3 | 4 | 4 | 2 | 4 | 5 | 2 | 2 | 3 | 2 | 52 | 18 | |
Monaco | 4 | 5 | 10 | 10 | 2 | 8 | 4 | 8 | 10 | 4 | 10 | 9 | 9 | 8 | 10 | 7 | 10 | 128 | 1 | |
Sveits | 5 | 5 | 4 | 6 | 2 | 6 | 2 | 6 | 3 | 7 | 4 | 5 | 5 | 6 | 4 | 4 | 4 | 78 | 12 | |
Tyskland | 6 | 5 | 7 | 6 | 8 | 8 | 2 | 6 | 7 | 6 | 6 | 5 | 5 | 7 | 7 | 5 | 4 | 100 | 3 | |
Spania | 4 | 8 | 10 | 5 | 7 | 10 | 4 | 7 | 4 | 5 | 6 | 9 | 6 | 7 | 7 | 9 | 8 | 116 | 2 | |
Frankrike | 3 | 2 | 8 | 8 | 5 | 5 | 2 | 5 | 3 | 4 | 4 | 6 | 9 | 5 | 5 | 3 | 5 | 82 | 10 | |
Luxembourg | 2 | 7 | 6 | 3 | 2 | 4 | 5 | 6 | 3 | 3 | 2 | 5 | 3 | 6 | 4 | 5 | 4 | 70 | 13 | |
Storbritannia | 4 | 8 | 8 | 6 | 5 | 2 | 8 | 4 | 8 | 3 | 5 | 7 | 5 | 7 | 6 | 6 | 6 | 98 | 4 | |
Belgia | 3 | 2 | 5 | 4 | 2 | 2 | 5 | 2 | 6 | 3 | 5 | 4 | 6 | 6 | 3 | 6 | 4 | 68 | 14 | |
Italia | 4 | 6 | 9 | 8 | 6 | 6 | 9 | 2 | 6 | 2 | 7 | 6 | 2 | 3 | 8 | 2 | 5 | 91 | 5 | |
Sverige | 7 | 4 | 4 | 9 | 4 | 2 | 5 | 2 | 5 | 6 | 6 | 3 | 9 | 3 | 6 | 4 | 6 | 85 | 6 | |
Irland | 7 | 6 | 6 | 3 | 4 | 5 | 7 | 2 | 6 | 3 | 6 | 2 | 5 | 4 | 5 | 4 | 4 | 79 | 11 | |
Nederland | 6 | 2 | 6 | 5 | 4 | 5 | 7 | 2 | 5 | 2 | 2 | 6 | 5 | 9 | 5 | 6 | 8 | 85 | 6 | |
Portugal | 4 | 3 | 6 | 2 | 5 | 10 | 8 | 5 | 6 | 4 | 4 | 2 | 3 | 5 | 6 | 5 | 5 | 83 | 9 | |
Jugoslavia | 6 | 2 | 4 | 2 | 7 | 6 | 6 | 2 | 3 | 2 | 5 | 2 | 5 | 4 | 4 | 3 | 5 | 68 | 14 | |
Finland | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 3 | 4 | 2 | 10 | 10 | 2 | 4 | 6 | 3 | 8 | 6 | 6 | 84 | 8 | |
Norge | 3 | 3 | 6 | 4 | 2 | 2 | 5 | 2 | 7 | 6 | 2 | 2 | 7 | 2 | 5 | 4 | 3 | 65 | 17 |
Hvert land kunne gi inntil 10 poeng til hvert bidrag. Under er en oversikt over alle 10-poengere som ble avgitt under avstemningen.
Antall | Mottakerland | Land som ga 10 poeng: |
---|---|---|
6 | Monaco | Belgia, Tyskland, Norge, Sverige, Sveits, Jugoslavia |
2 | Finland | Belgia, Storbritannia |
Spania | Frankrike, Monaco | |
1 | Portugal | Spania |
Hvert deltakerland stilte med to jurymedlemmer som var på plass i Dublin. Det ene jurymedlemmet måtte være under 25 år, mens den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem.
Mens Colman Pearce var sjefdirigent, hadde de fleste land med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.
Land | Dirigent |
---|---|
Østerrike | Robert Opratko |
Malta | Twanny Chircop |
Monaco | Jean-Claude Petit |
Sveits | Hardy Schneiders |
Tyskland | Dieter Zimmermann |
Spania | Waldo de los Rios |
Frankrike | Franck Pourcel |
Luxembourg | Jean Claudric |
Storbritannia | Johnny Arthey |
Belgia | Francis Bay |
Italia | Enrico Polito |
Sverige | Claes Rosendahl |
Irland | Noel Kelehan |
Nederland | Dolf van der Linden |
Portugal | Jorge Costa Pinto |
Jugoslavia | Miljenko Prohaska |
Finland | Ossi Runne |
Norge | Arne Bendiksen |
Ifølge arrangørene overførte over 30 land finalen – alle deltakerlandene samt en rekke andre land i Øst-Europa, Asia og Sør-Amerika. Hvert deltakerland hadde egne kommentatorer som formidlet informasjon, farger og hendelser direkte til seerne hjemme. Dette var første gang britenes legendariske kommentator Terry Wogan kommenterte Eurovision – for BBC Radio 1. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1971:
Land | Kringkaster | Kanal | Kommentator | Kilde |
---|---|---|---|---|
Belgia | BRT | BRT | Nederlandsk: Herman Verelst | |
RTB | RTB | Fransk: Janine Lambotte | ||
Finland | Yle | TV-ohjelma 1 | Finsk: Heikki Seppälä | |
Yleisohjelma | Finsk: Matti Paalosmaa | |||
Ruotsinkielinen ohjelma | ||||
Frankrike | ORTF | Deuxième Chaîne | Georges de Caunes | |
Irland | RTÉ | RTÉ | Noel Andrews | |
RTÉ Radio | Kevin Roche | |||
Italia | Rai | Programma Nazionale | Renato Tagliani | |
Secondo Programma | ||||
Jugoslavia | JRT | TV Beograd | Serbisk: Milovan Ilić | |
TV Ljublijana | Slovensk: Tomaž Terček | |||
TV Zagreb | Kroatisk: Oliver Mlakar | |||
Luxembourg | CLT | Télé-Luxembourg | Jacques Navadic | |
Malta | MTPBS | MTS, National Network | Victor Aquilina | |
Monaco | Télé Monte-Carlo | Brukte Frankrikes kommentator | ||
Nederland | NOS | Nederland 1 | Pim Jacobs | |
Norge | NRK | NRK Fjernsynet | Sverre Christophersen | |
NRK Radio | Sverre Christophersen, sendt i opptak fra 22.30 | |||
Portugal | RTP | I Programa | Henrique Mendes | |
Spania | TVE | TVE 1 | Joaquín Prat | |
RNE | Radio Nacional | Ukjent | ||
Storbritannia | BBC | BBC1 | Dave Lee Travis | |
BBC Radio 1, BBC Radio 2 | Terry Wogan | |||
BFBS | BFBS Radio | John Russell | ||
Sveits | SRG SSR | TV DRS | Tysk: Theodor Haller | |
TSR | Fransk: Georges Hardy | |||
TSI | Italiensk: Giovanni Bertini | |||
Sverige | Sveriges Radio | TV1 | Åke Strömmer | |
SR P3 | Ursula Richter | |||
Tyskland | ARD | Deutsches Fernsehen | Hanns Verres | |
Østerrike | ORF | FS1 | Ernst Grissemann |
En rekke ikke-deltakende land overførte finalen, enten direkte eller i opptak. Hellas overførte den direkte, mens Island sendte konkurransen i opptak to uker etter. Flere østeuropeiske land overførte også sendingen gjennom Intervision: Bulgaria, Polen, Romania, Tsjekkoslovakia og Ungarn. Ellers skal sendingen ha blitt overført enten som fjernsyn eller radio til Argentina, Australia, Brasil, Etiopia, Hongkong, Jamaica, Kenya, Marokko, Mauritania, Mauritius, Sierra Leone, Thailand, Tunisia, Trinidad og Tobago, Uganda og USA. Under er bekreftede sendinger:
Land | Kringkaster | Kanal | Kommentator | Kilde |
---|---|---|---|---|
Hellas | EIRT | EIRT | Mako Georgiadou | |
Island | RÚV | Sjónvarpið | Björn Mattíhason, sendt i opptak 18. april |